Dette er Aftenpostens redaksjonelle regnskap for 2014. Når vi summerer året, gjør vi det gjennom å vise frem de områder som er viktig i vårt mangfoldige redaksjonelle virke - med redaktørenes kommentarer og noen utvalgte eksempler fra alt som ble publisert i 2014.
På tampen av 2014 avslørte Aftenposten at det etter alt å dømme foregår ulovlig mobilovervåking i Oslo, blant annet nær Stortinget og Statsministerens kontor. Artiklene vakte stor oppsikt både her hjemme og i utlandet.
Men journalistikk koster i form av at vi gjør feil – feil som kan ramme tredjepart. Derfor redegjør vi i regnskapet også for de tre sakene hvor vi i 2014 ble felt i Pressens Faglige Utvalg.
Høsten 2014 arbeidet journalistene Per Anders Johansen og Andreas Bakke Foss samt webutvikler Fredrik Hager-Thoresen i flere måneder med å kartlegge mistenkelig mobilaktivitet i Oslo. Deretter samarbeidet de med sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA Technologies, som har svært presist måleutstyr for å lokalisere falske basestasjoner.
På bakgrunn av dette grundige arbeidet kunne Aftenposten i desember avsløre at det høyst sannsynlig var plassert ut ulovlig overvåkingsutstyr blant annet ved Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Stortinget, Norges Bank.
Aftenpostens journalister Håkon Letvik og Lene Skogstrøm har gått dypt inn det vonde og vanskelige temaet familievold.
Da vi begynte serien 14. september 2014, var det 120 familievoldssaker som skulle behandles av norske domstoler bare de kommende to månedene, og vi håpet jo at serien vår ville løfte frem dette problemet som særlig rammer barn, sier Håkon Letvik.
Mange er glad for at vi begynte å grave i dette:
– Tusen takk for at dere skrev om meg og datteren min. Nå skjønner jeg at vi ikke er alene. Og det gir oss styrke, sa en ung mor som hadde blitt slått og sparket av mannen sin, også da hun var gravid.
Journalistene Siri Gedde-Dahl og Einar Haakaas har i lang tid jobbet med å avdekke hvordan organiserte kriminelle nettverk er kommet inn på norske byggeplasser. De har dokumentere at kriminelle har hatt oppdrag med oppussing av skoler, kirker og en rekke offentlige bygg som Forsvarsdepartementet og deler av Regjeringskvartalet. Til og med Skattedirektoratet ble pusset opp av folk som er tiltalt for storstilt skattesvindel.
Terroristene i IS sprer frykt i Norge, russisk aggresjon i Ukraina får konsekvenser i norsk næringsliv, de billige tomatene på våre frokostbord plukkes av utnyttede innvandrere i Italia og klærne i norske motebutikker sys av lutfattige fabrikkarbeidere i Kambodsja.
Vår norske hverdag preges stadig oftere av globale trender, hendelser og politikk. 2014 var i så måte intet unntak. Globale nyheter og analyser av internasjonal politikk og økonomi, er blitt nødvendig for alle som ønsker å forstå sin egen samtid her i Norge.
Slike historier kan imidlertid ikke fortelles med troverdighet og innsikt fra skrivebordene i Oslo. I Aftenposten tror vi på tilstedeværelse. Derfor er vi på bakken når det kriges i Gaza, vi rapporterer fra felten under kampene i Ukraina og vi lever med de syriske flyktningene i Zaatari – flyktningeleiren som er så stor at den er blitt Jordans fjerde største by.
Derfor besøker vi tomatslavenes blikkskur i Italia. Derfor sender vi tre norske ungdommer til Kambodsja for å bo, jobbe og leve med de lavtlønnede arbeiderne i klesindustrien – et møte mellom to verdener som resulterte i den prisbelønte TV-serien "Sweatshop".
Gjennom tekst, bilder og video forsøker Aftenposten å forklare verden. Vi har korrespondenter i USA, Kina, Russland, Midtøsten, London og Brussel. I tillegg har vi journalister på reisefot nesten til enhver tid. Vi håper, og tror, deres journalistikk fra utlandet beriker og forbedrer den offentlige debatten i Norge.
Redaksjonens reisebudsjett
Aftenpostens har hatt et reisebudsjett på omtrent 7 millioner kroner i 2014 direkte knyttet til reportasjevirksomhet.
Dette kommer i tillegg til utgiftene vi har for å opprettholde seks korrespondentkontorer rundt om i verden.
De tre redaksjonelle avdelingene som bruker mest av reisebudsjettet, er ikke overraskende utenriks-, sports- og nyhetsavdelingen.
27. februar stormet tungt bevæpnede soldater regionalparlamentet på den ukrainske halvøya Krim. Parlamentet avsatte regjeringen, valgte Sergej Aksionov til statsminister og utlyste folkeavstemning om uavhengighet fra Ukraina og tilslutning til Russland.
Per Kristian Aale har jobbet med denne regionen i mange år. Han var journalist for Sankt Peterburgskie Vedomosti, St. Petersburgs største avis, han dekket området for NTB og han var Aftenpostens Moskva-korrespondent på 2000-tallet.
Med aktivt kildearbeid og bruk av undersøkende journalistiske metoder kunne han dokumentere omfattende stemmefusk i Krims parlament; regimeskiftet var i realiteten et kupp i regi av prorussiske separatister og Russland.
I april 2014 viet A-magasinet en helt utgave til å presentere nordmenn som har gjort det stort i utlandet innenfor business, internasjonale organisasjoner, kultur og medier, akademia og sport.
Journalist Eirin Hurum startet arbeidet med prosjektet for vel et år siden. Etter hvert ble en ekspertjury koblet inn for å vurdere hvem som burde rangeres som de 10 mest innflytelsesrike nordmennene. Senere var også 15.000 lesere med på å stemme frem sine favoritter.
Vi deler ikke meninger i betydningen at vi er enige. Nei, vi deler meninger med mennesker vi kjenner. Vi oppfordrer vennene våre til å lese, og deler via sosiale medier. Vi deler det som treffer oss, på en eller annen måte. Det kan være noe vi er helt enig med, som noen setter presist ord på. Det kan være noe som provoserer oss grenseløst, som vi gjerne vil kommentere, og vise frem for andre. Eller det kan være noe vi kjenner oss igjen i. En historie som tangerer egne erfaringer, eller erfaringer til mennesker som står oss nær.
I 2014 traff Lene Marlins historie oss særlig hardt. Det samme gjorde kommentaren til Aftenposten-journalist Carl Alfred Dahl. Han skrev om helsesøsteren som spurte om han slår barna sine. Vi leste – og delte – om betraktningene til en tidligere prostituert fra Danmark.
I Aftenposten tror vi på meningene, og mener at dyrking av meninger er i kjernen av samfunnsoppdraget. Det vrimler av debattarenaer, og demokratiseringen av debatten har kommet langt. Vår rolle er å samle noen av de viktigste debattene på en fellesarena, der flere enn de som møtes til daglig kan bryte meninger. Vi skriver meninger selv, hver dag, på lederplass og på kommentarplass. Det er et mål å utfordre, og utløse en reaksjon eller et engasjement. Men det kan like gjerne være et mål å løfte frem nyansene i saker som fremstår svart-hvitt.
Mange mener og ytrer seg i Aftenposten. Vi har hatt en god dag på jobben når vi har klart å dra i gang en debatt, utvikle en debatt, og å vise frem flere perspektiver enn de åpenbare.
Uten kulturen er byen vi bor i bare et tomt skall. Et sted vi oppholder oss. Men på scenene, galleriene, barene og bibliotekene skapes Oslo. Her møtes menneskene. Her lever vi verdifulle deler av livene våre.
Aldri har kulturtilbudet i hovedstaden vært større. Bare innenfor musikkfeltet arrangeres det over 5000 konserter hvert år. Og med strømmekulturen har filmer, TV-serier og musikk fått et evig liv. Vi har alt sammen tilgjengelig, her og nå, hele tiden. Derfor er en av våre viktigste oppgaver å holde oss orientert. Være til stede på flest mulig av disse arenaene, for å guide, rapportere og vurdere. Og for å gi de viktige kulturuttrykkene videre liv som en del av den store offentlige samtalen. I løpet av året som har gått anmeldte vi derfor over tusen bøker, filmer, TV-serier, kunstutstillinger og andre kulturprodukter. Og en podkast. For å fortelle deg hva du ikke må gå glipp av. Og hva du med letthet kan styre unna. Men også fordi det er her, i kulturlivet, at vi skaper byen vår, og at den store samtalen om hvem vi er og hvem vi vil være begynner.
Aldri tidligere i vår 155 år lange historie har Aftenposten stått midt i større forandringer enn nettopp nå. Vi står usedvanlig støtt i vår tradisjonelle papirverden. Samtidig utvikler vi oss lynraskt på alle digitale plattformer der også stadig flere av Aftenpostens lesere befinner seg.
Dette er en morsom, spennende og krevende prosess som det siste året har gjort Aftenpostens redaksjon om til et journalistisk snekkerverksted.
Vi arbeider med journalistikk på nye måter: Eksempelvis er statsbudsjettet blitt animasjonsfilm og serien «Sweatshop» en prisvinnende vekker av vår samvittighet.
Nye plattformer og ny teknologi stiller andre krav til journalistikken enn mange av oss er vokst opp med. Tekst og bilde følges nå stadig oftere av video, grafikk, animasjon. Vår journalistikk blir rikere og mer mangfoldig.
Mye av dette kan virke nytt og uvant for mange av leserne våre. Noe vil kanskje bli møtt med skepsis. Det er naturlig.
Men det er avgjørende for oss i Aftenposten at vi lykkes med det utviklingsarbeidet som nå foregår i et forrykkende tempo her i Akersgata. Det dreier seg om å forandre for bevare. Bevare den troverdighet og kvalitet som er våre journalistiske kjerneverdier. For vi tar med oss disse verdiene inn i en ny tid. De er den grunnmur som vår journalistikk skal bygges på – uansett plattform.
Slik skal det beste i Aftenposten være til å kjenne igjen i en medietid som bærer de dramatiske forandringenes merke.
I takt med at du som leser endrer vaner og forventninger om hvor og hvordan du kan få tilgang til Aftenpostens innhold, blir journalistenes hverdag forandret. Vi jobber hardt med å få hele staben opp å stå på flere digitale plattformer. Det betyr blant annet å ta i bruk verktøy for å lage kart, grafer og video.
Sportsjournalist Mette Bugge debuterte som videojournalist - med mobiltelefonen - da langrennsløper Therese Johaug brølte av glede under verdenscuprennet på Lillehammer i desember.
En av Aftenpostens store multimediesatsinger i år het «Fra Ungdommen». Fotografene i Paragon Features hadde reist Norge rundt i en gammel buss, på jakt etter de gode historiene.
De ville portrettere en hel generasjon.
Reisen ble til 15 dokumentarer på Aftenposten TV, en flott multimediepakke, en svær artikkel i A-magasinet, en bok – og en helt annerledes førsteside på papiravisen. Det ble en av de avisene som flest har kjøpt dette året.
I vår journalistikk er Aftenposten opptatt av å avdekke nyheter, være en vaktbikkje i samfunnet. Men vi skal også lansere løsninger, fortelle fantastiske historier og være tett på menneskenes hverdag.
Nedenfor finner du noen stikkord for temaer vi vil konsentrere oss om. Hvilke av disse ønsker du at Aftenpostens redaksjon skal prioritere sterkere i 2015?
Pressens Faglige Utvalg behandlet fem saker mot Aftenposten i 2014. I tre av sakene konstaterte utvalget brudd på god presseskikk.
BRUDD
Årets mest omtalte formulering var Harald Stanghelles «gode, men ubekreftede rykter», som han brukte i en kommentar om PR-byrået First House og det som i kommentaren ble beskrevet som en svertekampanje mot Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland.
First House klaget Aftenposten inn for to brudd på Vær varsom-plakaten, kravet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, samt retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget konkluderte med at Aftenposten med formuleringen ikke brøt med de presseetiske reglene om kildekritikk, men at vi burde gitt First House adgang til samtidig imøtegåelse.
Les mer
BRUDD
En annen sak som fikk stor oppmerksomhet, var Aftenpostens reportasje lørdag 14. desember 2013, der en rekke kilder hevdet at en jemenittisk fisker ble skutt og drept av skudd avfyrt av russiske marinesoldater om bord på det norske tankskipet «Nordic Fighter». I tilknytningen til reportasjen publiserte Aftenposten en video vi hevdet viste hendelsen. I ettertid fikk vi opplysninger fra skipets driftsselskap som viste at videoen ikke kunne vært tatt opp på «Nordic Fighter», og på det grunnlaget beklaget vi at vi hadde slått fast at videoen var tatt opp på det norske skipet.
Rederiet som eier «Nordic Fighter», Nordic American Tankers i Sandefjord, klaget Aftenposten inn for ti brudd på Vær varsom-plakaten. PFU frifant oss på ni av punktene, men slo fast at vi brøt god presseskikk da vi publiserte videoen som et bærende element i omtalen av saken.
Les mer
BRUDD
Aftenposten ble også klaget inn for en artikkel om sitkagranen, som vi omtalte som pøbelgran. Klager var skogeiersamvirket Allskog SA, som mente vi ga inntrykk av det bare var denne gransorten som skulle plantes ut som miljøtiltak på store arealer de kommende 20 årene.
Utvalget var enig i klagers innvendinger og felte Aftenposten for å ha brukt overskrifter og ingresser det ikke var dekning for i selve artiklene.
Les mer
IKKE BRUDD
Dokumentarserien Sweatshop, som skildrer tre norske ungdommers møte med tekstilarbeidere i Kambodsja, er sett av over 800 000 og har fått stor oppmerksomhet, særlig blant unge seere og lesere. Motekjeden Hennes & Mauritz mente serien ga et forenklet og villedende bilde av tekstilindustrien i Kambodsja og at ungdommene var blitt presentert for en ubalansert virkelighet slik at de dro konklusjoner om ett spesifikt selskap, H & M. Motekjeden hevdet også at man ikke var gitt mulighet til å kontrollere faktainformasjon og at Fremtiden i våre hender fritt hadde fått øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet.
PFU avviste klagen og anførte at serien ikke handler om Hennes & Mauritz, men om tekstilarbeidernes arbeids- og levekår.
Les mer
IKKE BRUDD
Aftenposten har gjennom en serie reportasjer satt søkelyset på grå økonomi. I den forbindelse publiserte avisen i sommer en nettartikkel om Karlsen & Nordseth-konsernet, der det het: «Firmaet skulle boikottes av Oslo kommune. Men ansatte hos den svartelistede entreprenøren opprettet et nytt firma, og omsatte for 46 millioner mens boikotten varte».
I tilknytning til artikkelen ble det også publisert en opplysningsvideo om hvordan svart arbeid finansieres.
Klager hevdet at Aftenposten brøt med Vær Varsom-plakatens punkter om saklighet og omtanke og dekning i innholdet for titler og ingresser, samt at videoen bidro til et inntrykk av at klager driver med den form for arbeidskriminalitet som der ble vist.
Utvalgets flertall mente Aftenposten ikke brøt med god presseskikk og avviste klagen etter en samlet vurdering. Et mindretall mente vi likevel burde fått kritikk for koblingen av videoen med artikkelen.
Les mer
I domstolene går det for øyeblikket to saker der Aftenposten er involvert:
Idrettslederen Morgan Andersen reiste sak mot Aftenposten, med krav om erstatning for ærekrenkelse, etter at vi omtalte en avtale knyttet til den tidligere Fredrikstad-spilleren Abgar Barsom. Andersen tapte saken i tingretten i august 2013, men vant frem i lagmannsretten i september 2014. Denne avgjørelsen har Aftenposten anket, og Høyesteretts ankeutvalg besluttet i februar at Aftenpostens anke fremmes til behandling i Høyesterett.
I november 2013 ble Aftenposten blankt frifunnet for ærekrenkelser i ankedomstolen i Köln, i en sak den tidligere konsernsjef i det tyske selskapet OHB System AG, Berry Smutny hadde reist. Aftenposten har publisert Wikileaks-dokumenter med referat fra samtaler han hadde i USAs ambassade. Smutny snakket nedsettende om det europeiske satellittprosjektet Galileo som hans selskap har milliardleveranser til. Publiseringen førte til at Smutny mistet sin stilling i OHB System.
Aftenposten er tilkjent saksomkostninger i tysk rett, men måtte betale saksomkostningene for den delen som gikk for norsk rett.
Les mer
Alt som står i avisen bør være riktig. Men slik er det ikke, som våre kritiske og kunnskapsrike lesere med rette jevnlig minner oss om. Om vi ikke klarer å være feilfrie, skal det i hvert fall ikke stå på viljen til å rette opp feilene vi gjør.
I 2014 brakte vi 87 korrigeringer. Vi er ikke stolte over det, tvert imot, og nå ved årsskiftet gjentar vi noen av de flaueste, i kategorien «dette burde vi visst»:
Største tallfeil: Oslo Nye Teater HADDE 127.491 besøkende i fjor, ikke 0, slik vi skrev i november. Sannsynligvis ble vi korrigert av en som hadde vært på en forestilling med publikum.
Utfordringer med Ramadan: I Mekka er det maksimalt 13,5 timer mellom soloppgang og solnedgang, ikke 3,5, som vi påsto. Så mørkt skal vi ikke se på det.
Sannheten om angrepet på Norge: Statsminister Johan Nygaardsvold betraktet luftkamp over Åndalsnes i 1945, skrev vi. Det er selvfølgelig feil, det riktige er at den tyske invasjonen av Norge skjedde i 1940, noe vi selvfølgelig burde visst, i likhet med de aller fleste av våre lesere.
Punktlig presisering: Vi skrev at totalforsinkelsen for norsk luftrom og norske flyplasser de siste 12 måneder i gjennomsnitt pr. flyvning har vært på 20 minutter. Situasjonen er mye bedre, det riktige skal være 0,20 minutter, altså 12 sekunder.
En kongelig presisjon, vi tok ikke mye feil, men særdeles oppegående lesere avslørte oss umiddelbart: Dansketiden varte i 434 år, fra 1380 til 1814. Årstallene er riktige, men i og med at man anser Håkon den 6. dødsdag 1. september 1380 for å være starten på dansketiden, og perioden tok slutt med Kieltraktaten 14. januar 1814, blir ikke dette fulle 434 år, men 433 år, 4 måneder og cirka 14 dager. En kongelig feil, men kanskje ikke en kardinalsynd.
OM PFU
Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU består av syv medlemmer: fire fra pressen og tre fra allmennheten.
Utvalgets faste medlemmer i toårsperioden 01.07.2014-01.07.2016 er som følger:
For journalistene: Alf Bjarne Johnsen (VG) og Øyvind Brigg (TV 2)
For redaktørene: Tone Angell Jensen (Fremover) og Alexandra Beverfjord (NRK)
For allmennheten: Henrik Syse (Institutt for fredsforskning), Eva Sannum (Geelmuyden Kiese) og Amal Aden (forfatter og foredragsholder) Les mer om PFUs vedtekter og hvordan du kan klage til PFU her: presse.no/pfu
Den høyeste utmerkelsen i norsk presse gikk til Aftenposten-korrespondent Kristin Solberg og frilanser Anders Sømme Hammer for innsatsen de har gjort som journalister i kriger og konflikter, der virksomheten i Afghanistan ble særskilt fremhevet.
Skup-prisene deles ut av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse, og Aftenposten fikk diplom for prosjektet «Forsvarskuppene», om Forsvarsbyggs salg av over 600 eiendommer. Serien ble laget av Henning Carr Ekroll, Siri Gedde-Dahl, Trond J. Strøm og Fredrik Hager-Thoresen og ble publisert i 2013.
Fotograf Paal Audestad fikk den gjeveste prisen - Årets bilde - da pressefotografenes egen pris ble delt ut. Totalt tok Aftenposten åtte fotopriser. Se alle bildene her
Årets gullpenn fra Riksmålsforbundet gikk til journalist Inge D. Hanssen. Hanssen ble hedret «fordi han i sine kommentarer fra retten makter å oversette rettssalenes fagspråk til et moderne avisnorsk som alle kan forstå».
De to aller gjeveste utmerkelsens gikk til tidligere og nåværende sjefredaktør i Aftenposten da Oslo Redaktørforening delte ut sine priser i 2014..
Sjefredaktør Espen Egil Hansen fikk prisen som årets redaktør, mens hans forgjenger, Hilde Haugsgjerd, fikk hedersprisen.
Espen Egil Hansen, beskrives i begrunnelsen som «et eksempel til inspirasjon og oppmuntring» når det gjelder digital utvikling. Han får prisen for sitt redaktørvirke i VG, der han var digitalredaktør frem til han overtok som sjefredaktør i Aftenposten i desember 2013.
Hilde Haugsgjerd fikk hedersprisen med begrunnelsen: «Først og fremst er det et klokt menneske som får juryens hederspris - et menneske som ikke bare har utvist mediefaglig kompetanse, men også utvist godt skjønn og mye visdom i krevende og fremskutte lederposisjoner i mer enn 30 år».
European Digital Media Awards 2014 ga Aftenposten fikk hederspris for «Beste leserengasjement» i multimediaprosjektet «Hva har rikdommen gjort med oss?»
Medierosen 2014: Nettserien «Sweatshop» fikk prisen for å holde frem positive verdier i mediebildet. Prisen deles ut av den felleskristne organisasjonen Familie & Medier.
Aftenposten TV fikk æresprisen for serien «Sweatshop» under utdelingen av "Ikke for enhver pris". Prisen går til en aktør som fremmer etiske aspekter ved innkjøp i offentlig sektor. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Initiativ for etisk handel (Difi) samarbeider om denne prisen.
Årets Mediepriser ble delt ut av Mediebedriftenes Landsforening under Nordiske Mediedager i Bergen i mai, og Aftenposten fikk to av prisene: Magasinet «Bake» fikk prisen for årets nyskapning.
Prisen for årets sportsside gikk til en dobbeltside om Jelena Välbe. Hun dominerte internasjonal kvinnelangrenn på 1990-tallet. Under ski-VM i Val di Fiemme 2013 overtok Marit Bjørgen topplasseringen med flest mesterskapsmedaljer. Mens Bjørgen passerte mållinjen, tok Välbe seg et skikkelig «magadrag» noen meter unna. Situasjonen er mesterlig fanget av våre folk på stedet: Trond Tandberg og Erlend Nesje.
Best of Scandinavian News Design 2014 hedret Aftenposten med to sølvmedaljer; én for multimedieprosjektet «Norge i Afghanistan», og én for utformingen av selve hovedforsiden aftenposten.no
Prosjektet «Norge i Afghanistan» fikk også diplomet “Award of Excellence” under utdelingen av 15th European Newspaper Awards.
Under åpningen av Den nasjonale Sykkelkonferansen, ga Syklistenes landsforenings sykkelpris til Aftenpostens prosjekt «Sykkelpatruljen» for den spesielle oppmerksomheten dette har gitt for sykkelforholdene i Oslo. I begrunnelsen legges det særlig vekt på at syklistene ble invitert til å delta gjennom et interaktivt kart. Det interaktive kartet er her.
Aftenposten Mobil ved Anette Mellbye mottok prisen for utviklingen av appen Aftenposten+. Appen tilbyr abonnentene alt Aftenpostens innhold - både fra papirutgaven og nettutgaven, og er skreddersydd for skjermene til Ipad, Iphone og Android, både når det gjelder design og funksjonalitet.
Den nye appen, Aftenposten+, ble lansert i mars 2014, og er et viktig ledd i avisens transformasjon over i den digitale verdenen.
Appen tilbyr abonnentene alt Aftenpostens innhold - både fra papirutgaven og nettutgaven, og er skreddersydd for skjermene til iPad, iPhone og Android-produkter. I utformingen er det lagt vekt på å gi leseren en tiltalende og enkel oversikt, masse innhold og en god leseopplevelse.
Fra 26. mars ble den tradisjonsrike morgenutgaven relansert i en ny form.
Den viktigste endringen var en ny sortering av nyhetssakene. Nasjonale nyheter, politikk, utenriks, økonomi og de viktigste oslonyhetene ble samlet og flyttet lengst frem i avisens hoveddel. I stedet for et gitt sidetall bestemt på forhånd, var målet å sikre at det beste og viktigste nyhetsstoffet skulle få den plassen det fortjente.
Den nye del 2 – tydelig merket nettopp med et 2-tall – var til å kjenne igjen med meningsstoffet og kultursider, men fikk i tillegg innsiktssider og ikke minst plass til mer Oslo-stoff hver eneste dag.
Den internasjonalt kjente avisdesigneren og -utvikleren Mario García var med som konsulent i omleggingen.
Etter elleve år i Posthuset ved Oslo S, flyttet Aftenposten i august 2014 hjem igjen, til Akersgata der avisen hadde redaksjon, ekspedisjon og setteri fra 1876 til 2003.
Nå henger Aftenposten-skiltet side om side med den røde VG-logoen i nummer 55.
Akersgata var Oslos avisgate, så forsvant avisene til mer hensiktsmessige lokaler, akkurat som de gjorde i Fleet Street i London i løpet av 1980-tallet.
I motsetning til sin beslektede gate i London var - og er - Akersgata maktgaten i Norges hovedstad. Her ligger Stortinget, Høyesterett, departementer og regjeringskontorer på rekke og rad. Høyblokken skal gjenoppbygges etter 22. juli-terroren og et nytt regjeringskvartal vil trolig være ferdig rundt 2025.
Aftenpostens nisjemagasiner har nær en million lesere hver måned. Den samlede opplagsveksten i 2014 ble på ca. 30 prosent.
Aftenposten Forlag utgir syv magasiner og nyhetsavisen for barn, Aftenposten Junior.
Året startet med heder og ære. Aftenposten Junior ble årets opplagsvinner med størst vekst blant alle norske aviser, og Bake ble av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kåret til «Årets nyskapning».
I mars lanserte vi Aftenposten Historie, som er blitt meget godt mottatt. Hyttemagasinet fikk før sommeren nytt og friskere design, nytt papir og styrket innhold.
Det offisielle lesertallene fra TNS Gallup/MBL viser at hver utgave av Aftenposten Innsikt nå leses av 250.000 personer.
Mat fra Norge befestet sin posisjon som Norges mest leste matmagasin med en vekst på 42,9 prosent til 106.000 lesere. Kulturmagasinet Aftenposten K økte antall lesere med over 30 prosent.
I november stanset vi utgivelsen av Mamma, men vedtok samtidig å utgi et nytt magasin for foreldre av begge kjønn, med barn i skolealder. Første utgave av Aftenposten Oppvekst vil være i salg fra 9. februar.
Aftenposten lanserer nå Magasin+, en app for nettbrett hvor vi har samlet alle våre magasiner digitalt, inkludert alle tidligere utgaver, i ett abonnement.
Aftenposten K ble lansert i slutten av desember i ny drakt og med nytt innhold.
