De falske basestasjonene kan overvåke bevegelsene til statsråder, politikere, embetsmenn og vanlige mennesker som går inn, ut og rundt sentrale bygninger i Oslo. Om det er kriminelle, utenlandsk etterretning eller andre som står bak, er ukjent.

Norges største hemmeligheter forvaltes her. Innenfor en radius på én kilometer i Oslo sentrum ligger Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Stortinget og Norges Bank.

Statsråder, statssekretærer, stortingspolitikere, embetsmenn, næringslivstopper og andre samfunnsviktige personer som arbeider med landets sikkerhet, vårt forsvar eller vår oljeformue på over 6000 milliarder kroner, jobber i dette området.

Men de som går forbi, vet trolig ikke dette: Flere steder står små, hemmelige sendere som høyst sannsynlig opptrer som falske basestasjoner. De er såkalte IMSI-catchere, som kan overvåke all mobilaktivitet i området.

De som styrer overvåkingsutstyret, vil i prinsippet kunne finne ut hvem som beveger seg forbi og inn i Stortinget, regjeringskontorene eller andre steder i området. De kan også plukke ut bestemte personer for avlytting og tapping av data fra mobiltelefonen.

Aftenpostens kartlegging

For første gang i Norge har Aftenposten kartlagt bruken av mobilovervåkingsutstyr i Oslo. Målingene avslører at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, høyst sannsynlig er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden:

De falske basestasjonene var i aktivitet senest torsdag denne uken, viser Aftenpostens målinger.

- Svært mange funn

Slik oppdaget Aftenposten de falske basestasjonene

Gjennom to måneder har Aftenposten kartlagt og avdekket et omfattende nettverk av hemmelige basestasjoner i Oslo.

Ved hjelp av en av verdens mest avanserte krypterte mobiltelefoner - tyskproduserte CryptoPhone 500 - har Aftenposten i to måneder i høst registrert en rekke steder i Oslo med mistenkelig mobilaktivitet.

Deretter har vi samarbeidet med de to sikkerhetsselskapene Aeger Group og CEPIA Technologies, som har svært presist måleutstyr for å lokalisere falske basestasjoner.

De siste to ukene har de gjort en rekke målinger, som viser at overvåkingsutstyret med «svært høy sannsynlighet» brukes aktivt i Oslo sentrum.

- Hadde vi gjort slike funn for et privat firma, ville det dannet grunnlag for å gå til myndighetene og få det etterforsket, sier Kyrre Sletsjøe, leder for CEPIA Technologies. Han har lang erfaring fra norsk etterretningstjeneste og har bistått myndigheter i flere andre land med tilsvarende utstyr og undersøkelser.

For å fastslå hundre prosent sikkert hva slags utstyr som er i bruk, hvor det er nøyaktig plassert og hvem som er målet, må Aftenposten og sikkerhetsselskapene gjøre målinger inne i byggene. Det har vi ikke kunnet gjøre - bare politiet har myndighet til det.

De falske basestasjonene som avsløres i målingene, har vært i såkalt identifiseringsmodus. Senderne var slått på og registrerte mobiltelefoner som befant seg i området.

Slik foregår overvåkingen i Oslo

De falske basestasjonene som Aftenposten avslører, kan overvåke tusenvis av Oslo-borgere hver eneste dag.

Måten dette overvåkingsutstyret opererer på, tyder på at det er svært avanserte systemer med en prislapp på mellom 500.000 kroner og to millioner kroner. Dette er utstyr som ikke er tillatt solgt til privatpersoner i NATO-land.

Jahn-Helge Flesvik, daglig leder i det norske sikkerhetsselskapet Aeger Group, var med på Aftenpostens kartlegging. Også han har erfaring fra etterretningstjenesten. Han er ikke i tvil om resultatene:

- Bare ressurssterke organisasjoner kan bruke den type teknisk avansert utstyr vi ser her, sier han.

Hele Parkveien kan overvåkes

Det er fredag formiddag i Oslo. I Regjeringens representasjonsbolig Villa Parafina i Parkveien er en rekke av statsrådene samlet til lunsj. Statsminister Erna Solberg (H) forlater sin svarte Mercedes og går inn, noen steinkast fra der hun selv bor.

Her, i området som også huser den amerikanske og israelske ambassaden, har Aftenposten gjentatte ganger registrert svært mistenkelig aktivitet på den krypterte mobilen. I løpet av målinger gjort over flere dager, oppdager sikkerhetsselskapene to strategisk plasserte IMSI-catchere, som dekker kvartalene langs Parkveien.

Signalene fra de hemmelige senderne har en rekkevidde på 1000 meter i fri sikt, men radiusen blir kortere i bebygget område.

Hvem står bak?

PST: Veldig mange aktører kan tenkes å stå bak

- Det er mange som har en intensjon om å ta ned andres mobiltrafikk, sier Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder ved forebyggende avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Det store spørsmålet er: Hvem styrer de ­falske basestasjonene i Oslo sentrum? Og hvor lenge har de vært i bruk?

Bare politiet, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har i dag hjemmel i straffeprosessloven og i politiloven til å bruke slikt utstyr.

Men ingen norske myndigheter Aftenposten har vært i kontakt med, sier at dette er utstyr som tilhører dem. Aftenposten har ikke grunn til å tro at norske myndigheter står bak senderne.

- Det jeg kan si, er at PST i svært begrenset utstrekning benytter utstyr som tar i bruk såkalte mobilregulerte soner. Når vi gjør det, skjer det i forbindelse med en sak hvor det drives forebygging eller etterforskning av straffbart forhold, og det skjer på et rettslig grunnlag, typisk etter beslutning fra retten, sier Signe Kathrine Aaling, politiadvokat i Politiets sikkerhetstjeneste.

Om det er private firmaer, utenlandsk etterretning eller kriminelle som har ressurser til å drive så omfattende spionasje på mobilnettet i Oslo, er det få som vil spekulere på.

- Det vi ser er en form for etterretningsinnsamling på norsk jord. Det er svært få i Norge som har hjemmel til å bruke slikt utstyr, sier Kyrre Sletsjøe i CEPIA Technology.

Justisdepartementet ønsket i går ikke å kommentere saken. Men allerede fredag morgen, noen timer etter at de hadde mottatt Aftenpostens resultater, var Nasjonal Sikkerhetsmyndighet ute i Oslo sentrum og forsøkte å spore opp de ulovlige basestasjonene.