Norske soldater begynner snart å forberede seg på en ny type oppdrag. - Vi var på dykketrening i Horten da vi hørte om flyene som fløy inn i tårnene. Vi skjønte raskt at det kom til å bety noe, sier Eirik Kristoffersen, som nå leder Forsvarets spesialkommando, FSK.

Det er uklart om USA trenger norsk hjelp i Afghanistan. Norske soldater er godt trent for krig i kalde fjellområder, noe som kan være verdifullt i Afghanistan.

Forberedelsene til Norges bidrag skjer midt i et maktskifte. Dagen før 11. september-angrepene taper Jens Stoltenberg valget. Kjell Magne Bondevik (KrF) skal ta over, men den nye regjeringen er ikke på plass før 17. oktober.

- Vi skjønte raskt at dette ville bety at vi kom til å bli involvert i Afghanistan. Men vi visste ikke hvordan, sier Bondevik.

«Operation Enduring Freedom» er i gang. Afghanistan angripes med Tomahawk-missiler fra fartøy i Det indiske hav og bombefly. Det fremste formålet er å fange Osama bin Laden, og ødelegge terrornettverket Al-Qaida. Spesialsoldater kjemper sammen med Nordalliansen. Etter en måned faller Taliban-regimet, og Kabul inntas av den USA-allierte Nord-Alliansen. Den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF blir opprettet i desember. Samtidig forberedes den politiske overgangen fra Taliban. I den tyske byen Bonn kommer tidligere krigsherrer til enighet om en overgangsregjering. Pasjtunlederen Hamid Karzai blir utpekt til leder for landets overgangsregjering. Nordalliansen har vært en viktig alliert for USA i kampen mot Taliban, og får flere viktige posisjoner i overgangsregjeringen.

I januar 2002 bekrefter forsvarsminister Kristin Krohn Devold at norske spesialsoldater er på bakken i Afghanistan. I tillegg bidrar norske mineryddere med å rydde området rundt flybasen i Kandahar, Sør-Afghanistan.

For minerydderne ble oppdraget et pionerarbeid. Rundt bygningene på de viktige flyplassene i Kandahar og Bagram lå det miner som sovjetiske styrker hadde lagt fra seg. For at flyplassene skulle kunne tas i bruk fullt ut måtte de saumfares for miner.

I oktober 2002 er seks norske F-16-fly på plass på Manas-basen i Kirgisistan. De skal støtte den amerikanske jakten på Al-Qaida-terrorister.

«Når vi nå – sammen med Danmark og Nederland – har sendt F-16-fly som kontrollerer luftrommet over Afghanistan, deltar vi i allierte operasjoner på anmodning fra - og i nært samarbeid med - de afghanske myndigheter,» sier statsminister Kjell Magne Bondevik.

I slutten av januar henter norske medier igjen frem ordet «historisk» om krigføringen i Afghanistan. Amerikanske soldater slåss da med opprørslederen Gulbuddin Hekmatyar, og norske fly blir bedt om å bistå.

Et norsk F-16-fly slipper to laserstyrte bomber mot en bunker. Minst 18 opprørere ble drept, men det er ikke klart om disse ble drept av de norske bombene.

Det var første gang norske F-16-fly hadde sluppet bomber i en krigssituasjon.

Norske soldater skal jakte på terrorister, stabilisere landet og samtidig delta i etableringen av et nytt Afghanistan.

De skal takle alt fra rutinemessige oppgaver inne i leiren, til skarpe oppdrag ute i felt. Jobben skal gjøres i bitende kulde i de afghanske fjellene, og i den intense ørkenvarmen i lavlandet om sommeren. Langs veien truer veibombene, og blant sivilbefolkningen kan det skjule seg selvmordsbombere eller krigere med ladde våpen.

Det setter store krav, både til utstyr og opptrening. Soldater må forberede seg på at man i løpet av få sekunder må ta beslutninger som vil avgjøre liv og død.

- Det å være soldat betyr i ytterste konsekvens at man er villig til å ofre livet. Kanskje enda mer dramatisk, i en gitt situasjon skal man være villig til å trykke på den avtrekkeren som gjør at det dør et menneske i den andre enden. I en gitt situasjon kan man få sekunder til å vurdere hva som er rett og feil. Dersom man velger feil, må man stå til rette for det etterpå, sier tidligere generalinspektær Robert Mood.

Våren 2002 er krigen mot terror på sitt mest intense. Taliban sitter ikke lenger ved makten, men det antas at tusenvis av krigere fra Taliban og Al-Qaida har forskanset seg, klare til å ta opp kampen senere.

«Operasjon Anakonda» har som mål å gå etter opprørerne. Norsk spesialsoldater er med.

Motstanden ble langt hardere enn forventet. Det man antok var et hundretalls opprørere var over tusen. Og i stedet for å flykte i hendene på spesialsoldatene, kjempet de. Det antas at flere hundre ble drept. Åtte amerikanske soldater mistet livet. Operasjonen gir en forsmak på hva de internasjonale styrkene har i vente.

Norske soldater beskytter også den viktige flyplassen i Kabul. Nato tar gradvis over ansvaret for gjennombyggingen av landet. I 2002 oppretter ISAF oppretter stabliliseringsstyrker, såkalte PRTer. Målet er å støtte gjennombyggingen av landet på provinsnivå.

Antall utenlandske soldater i Afghanistan stiger kraftig. ISAF setter igang store prosjekter for å bygge landet opp igjen. Veier blir asfaltert og skoler blir bygget. Arbeidet å brygge ringveien, som forbinder de afghanske byene, blir løftet frem som eksempel på fremgangen. I økende grad handler oppdraget om å bygge den afghanske nasjonen.

I 2004 vinner Hamid Karzai landets første demokratiske presidentvalg. For første gang i sin historie skal Nato drive langsiktig statsbygging. Men USAs oppmerksomhet blir i økende grad rettet mot krigen i Irak. Det får konsekvenser på bakken i Afghanistan. Flere steder vender lokale makthavere ryggen til Nato og Karzai. De norske spesialsoldatene reiser i 2005 på et nytt oppdrag. Afghanistan har endret seg mye siden sist oppdrag. Flere veier har fått asfalt. Det er langt enklere å bevege seg over store avstander. Men det er også blitt langt farligere å bruke veiene

Taliban og andre opprørsgrupper tar i økende grad i bruk såkalte improviserte sprengladninger (IED) mot Natos styrker. De er lette å lage, og kan plasseres ut langs veien eller andre steder der opprørne vet at ISAFs soldater vil passere. For Nato er de svært vanskelige å oppdage. Ladningene er ofte laget av ammoniumnitrat, og plassert inne i en beholder. De utløses på flere måter; med fjernutløser, en selvmordsbomber som bærer ladningen på seg, eller ved at en trykkplate blir presset sammen av et kjøretøy.

Videoer av Nato-kjøretøyer som blir sprengt av bomber i veikanter, sprer seg på Internett.

Danske Jyllandsposten, og senere norske Magazinet, har publisert de omstridte Muhammed-karikaturene. Flere aviser publiserer senere de samme karikaturene.

Det skaper enorme reaksjoner når innholdet blir kjent i Midtøsten og Asia.

I februar 2006 holder det på å gå virkelig galt i den norske leiren i Maimana. En stor folkemengde demonstrerer mot publiseringen av Muhammed-karikaturene. Demonstrantene kaster stein, og enkelte har med seg skytevåpen og granater. Porten til leiren blir knust med steiner, og en norsk bil stukket i brann.

Norske soldater skyter med skarpt for å forsvare seg mot opprørerne. Opptil åtte afghanere kan ha blitt drept. De norske soldatene slipper fra opptøyene med livet i behold.

Etter angrepet blir en ny leir bygget, nå ute av bykjernen. Den er langt mer robust mot angrep, men også lengre unna lokalbefolkningen. PRT-leiren blir oppholdssted for rundt 400 norske soldater.

Flere norske statsråder reiser til Afghanistan. Mest aktive er forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). I januar 2008 reiser Støre på et sivilt besøk til Kabul. Med i reisefølget er flere norske journalister. De bor på hotel Serena, som er hyppig brukt av utenlandske politikere og journalister.

Kvelden 14. januar angriper fire personer hotellet. De detonerer en bilbombe, og tre av angriperne er iført politiuniform. En fjerde angriper har på seg selvmordsvest. Seks personer blir drept. Blant dem Dagbladet-journalisten Carsten Thomassen.

Ghowrmach-distriktet i naboprovinsen Baghdis er blitt et tilholdssted for Taliban, og herfra blir det planlagt aksjoner mot Faryab. Norske, tyske og afghanske soldater planlegger en storoffensiv. Målet er å få en permanent tilstedeværelse i regionen.

“Vi skal få til et mer permanent nærvær i et distrikt hvor opprørerne til nå har hatt relativt stor bevegelsesfrihet. Noe av problemet nå er at vi har vært i en rekke stridskontakter nettopp fordi opprørerne har hatt et område som de har kunnet bruke uforstyrret som baseområde,” sa daværende forsvarssjef Sverre Diesen til Stavanger Aftenblad, 26. desember 2008.

I tiden som følger kommer de norske soldatene stadig oftere i kamp. 2. mai blir 16 norske soldater tatt i et bakholdsangrep. Ni blir skadet. Fem norske liv går tapt i Afghanistan i 2010.