Smelteverk dropper kull – HELT FRIVILLIG

Hva skjer når sjefen blir virkelig bekymret for klimaendringer? Jo, han får eierne med på gigantinvesteringer for å fjerne enorme CO2-utslipp. Uten statlig tvang.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2014.

Om noen år skal fabrikkpipene i Tyssedal etter planen spy ut vanndamp og ikke CO2, som i dag. Men det vil koste noen milliarder.

Etter ekstreme nedbørsmengder i slutten av oktober ble Odda og Flåm herjet av voldsom flom som raserte bolighus, veier og broer. Ingen forsker vil eller kan si at akkurat den flommen skyldes klimaendringer. Men forskerne er ikke i tvil om at klimaendringer vil føre til oftere ekstremnedbør i Norge. Flere og større flommer som vil gjøre skade for milliarder.

Norges største kullbruker

I Tyssedal, noen kilometer utenfor Odda sentrum, ligger smelteverket Tizir – tidligere Eramet Titanium & Iron, Tinfos Titan & Iron og Ilmenittsmelteverket AS. Bedriften produserer titan-slagg, en viktig komponent i maling, og svært rent råjern som blant annet brukes i vindmøller.

Fabrikken er en av Norges store kilder for CO2-utslipp.

Viktigste energikilde er vannkraft, men smelteverket bruker 100 000 tonn kull hvert år som såkalt reduksjonsmiddel i prosessen for å lage titanslagg og jern. Det trengs ekstreme temperaturer og brenning av kull har til nå vært beste og billigste metode. Etter mange år med problemfylt drift, branner og teknologiutvikling, fungerer smelteverket i dag svært godt. Den er eneste titanslagg-produsent i Europa, og går i dag med stort overskudd.

Eierne, franske Eramet og australske Mineral Deposits, bestemte at de ville bygge videre på suksessen, satse enda større i Tyssedal. I tillegg til ilmenitt fra Hauge i Dalane skal det fraktes malm fra Senegal, hvor selskapet har investert nær 700 millioner dollar i en ny gruve.

Svært store utslipp i dag

Men suksesshistorien har en bieffekt.

Smelteverket i Tyssedal slipper ut 300 000 tonn med CO2 hvert år. Det tilsvarer omtrent fem prosent av utslippene fra norsk personbiler, eller en tredjedel av innenlandsk flytrafikk. En storutbygging med dagens teknologi ville ført til mye høyere utslipp, og fabrikken kunne fort blitt en av Norges største utslippspunkter utenfor oljebransjen.

Direktør Harald Grande og hans team med ingeniører ville det annerledes.

De ville bruke noe annet enn kull når produksjonen skulle økes. De falt raskt ned på hydrogen. Men hvordan produsere hydrogenet? Lenge lå det an til å produsere det med naturgass fra Nordsjøen. Men nå er det mest aktuelle alternativet å bruke elektrisk vannkraft til å utvinne hydrogen fra vann – elektrolytisk hydrogen. Da vil ikke CO2-utslippene bare bli kraftig redusert, de ville nærmest forsvinne.

Må bygge helt nytt

Men denne planen ville ikke bare kreve en utbygging av dagens fabrikk, den vil i realiteten kreve at det blir bygget en helt ny fabrikk.

– Ja, det var helt klart en utfordring å få eiere til å bruke enorme beløp på å bytte ut en velfungerende lønnsom bedrift. Mye av dagens fabrikk må skrotes, sier direktør Harald Grande.

Men Grande klarte det. Og vedtatt plan er at et nytt smelteverk skal være på plass om ti år. Med tredobl produksjon og knapt en tredjedel av dagens CO2-utslipp. Altså en «CO2-reduksjon» på 90 prosent, i forhold til om man hadde bygget ut med dagens kull-teknologi.

Tror det blir dyrt å forurense

– Dette gjør dere uten statlig pålegg. Hvorfor?

– Investeringer i vår bransje gjøres i et 40-50-års perspektiv. Det betyr at vi må tenke svært langsiktig, forsøke å forestille oss hvordan verden ser ut om mange år. Og vi forventer at det i fremtiden vil koste svært mye mer å slippe ut CO2 enn i dag. Og vi mener det vil gi oss store markedsfordeler at våre produkter vil ha et svært lite CO2-avtrykk i forhold til våre konkurrenter. Malingsprodusenter som bruker vårt titan i fremtiden kan kanskje få miljømerke malingen, sier Harald Grande.

– Med fornybar vannkraft som viktigste energikilde, og hydrogen i stedet for kull i prosessen, er det neppe mulig å drive smelteverk med lavere CO2-utslipp enn vi vil når den nye fabrikken er ferdig bygget. Vi blir den klimavennlige grønne aktøren i dette markedet.

Norsk politikk avgjørende

– Var det argumentet nok til å overtale eierne?

– De unike norske rammevilkårene for teknologiutvikling og investeringsstøtte var avgjørende. Vi har søkt og vil søke fremover om støtte fra Enova og Innovasjon Norge. Vi har en god dialog med dem. Støtten i seg selv spiller en viss rolle, men også det faktum at Norge har slike stabile langsiktige rammebetingelser veide opp for mye av skepsisen. Det gir inntrykk av at norsk myndigheter faktisk mener alvor på klimaområdet, sier han.

– Så uten klima-støtteordninger fra Staten ville du ikke fått eiernes ja?

– Neppe. Det skal mye til å få eiere til å skrote en velfungerende lønnsom bedrift av klimahensyn.

Idealistisk bedriftsbygger

– Er du en idealistisk bedriftsleder?

– Å drive frem og selge eierne et slikt prosjekt krever en god porsjon idealisme fra hele organisasjonen her i Tyssedal. Jeg vil si at kombinasjonen av ekstremt kompetente ansatte, idealisme, lyst på å finne nye løsninger, tilgang på ren elektrisitet og det stabile og forutsigbare politiske systemet her i landet gjorde at eierne har valg en gigantsatsing i Norge.

Kjemi- og malingsindustrien i hele verden følger nøye med på hva som skjer i Tyssedal. – Vi har nå spisskompetanse på bruk av hydrogen i prosessindustri. Det er uhyre viktig at noen tar i bruk hydrogen i så stor skala og viser at det er et reelt alternativ til fossilt.

Harald Grande mener klimapolitikk egentlig er forholdsvis enkelt.

– Man kan lage mer effektiv forbrenning, man kan fange og lagre CO2. Men den beste måten å få ned utslippene på er å slutte å bruke fossile brensler. Det er den sikreste metoden, og utvilsomt den rimeligste.