Presidentvalget i USA svært viktig for hvordan verden takler klimaendringene

JAMAICA BAY I NEW YORK/OSLO (Aftenposten) Om det blir en demokrat eller en republikaner som etterfølger Barack Obama som verdens mektigste mann/kvinne, er svært viktig for hvor varm fremtiden blir, mener flere forskere.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

– Beklager bråket, men vi holder på å løfte huset for å sikre det mot den neste store stormen, sier Don Riepe.

Direktøren for New York-avdelingen i den amerikanske kystforeningen (American Littoral Society) skotter opp mot taket, der murpussen drysser ned mens huset rister.

I likhet med alle andre beboere her i Broad Channel, like sørvest for JFK-flyplassen i New York, er Riepe nødt til å sikre seg mot ekstremværet som forventes i årene som kommer som følge av klimaendringene. Løfter han ikke huset, får han ikke fornyet flomforsikringen.

Og flomforsikring er noe man trenger i disse lavtliggende områdene i New York. Under orkanen Sandy i 2012 ble hele området oversvømt og flere av husene ødelagt.

– Dessuten ser vi jo at havet stiger. Jeg har bodd her i 30 år. I løpet av den tiden har vannstanden økt med rundt tre tommer, sier han.

Trump: Global oppvarming er kinesisk konspirasjon

Samtidig, et annet sted, men ikke på en annen planet.

«Konseptet med global oppvarming ble skapt av og for kineserne for å utkonkurrere amerikansk industri.» Dette skrev Donald J. Trump på Twitter i 2012.

Og mannen som i flere uker har ledet kampen om å bli republikanernes presidentkandidat har også sagt at «klimaendringer ikke er et stort problem.» og «jeg tror ikke på klimaendringer»

President Obama har i motsetning til Trump sagt at «det finnes ingen større trussel for vår fremtid» enn klimaendringer.

De fleste ekspertene mener at Trump ikke vil bli kandidat til slutt, men blant Trumps konkurrenter er det få som tar klimatrusselen på alvor.

Jeb Bush, som regnes som en av de seriøse og relativt moderate kandidatene, har fått et slags klimavennlig stempel. Fordi han er en av få republikanere som har anerkjent at klimaendringene, iallfall delvis, er menneskeskapte. Men politikken hans er ikke veldig grønn.

Han ønsker blant annet å stoppe støtteordninger til fornybar energi, og har ingen planer om å utfase kull, slik Obama ønsker med sin Clean Power Plan.

– Presidentvalget blir veldig viktig for hvordan USA og verden vil takle klimaendringene, slår Guri Bang fast. Hun er forskningsleder på Cicero senter for klimaforskning, med USA som spesialfelt.

– Spørsmålet etter 2016 er om planen til Obama blir fulgt opp. Da vil vi se en stabilitet og en økt troverdighet hos USA i internasjonale klimaforhandlinger.

Ikke bare, bare å dumpe en avtale med Kina

Og uansett hvem som blir president neste år må han eller hun forholde seg til Kina.

– Kina er en så viktig handelspartner at det vil bli vanskelig for republikanere ved makten å gå tilbake på, sier Professor Miranda Schreurs ved Freie Universität Berlin, som er enig med Bang i at presidentvalget er veldig viktig for verdens klima.

Demokratene ønsker kanskje ikke å styre landet etter Miljøpartiet De Grønnes partiprogram. Men majoriteten av de demokratiske politikerne ønsker å gjøre noe med klimaendringene.

– Clean Power Plan blir omtalt som det mest ambisiøse klimatiltaket USA har gjort, men det skal ikke veldig mye til, sier professor Tora Skodvin ved Universitetet i Oslo som er ekspert på klimapolitikk i USA og EU.

Hun peker på at planen som handler om å vri energiproduksjon fra det skitne kullet til renere former vil havne i retten, og at det neppe vil bli avgjort før om lang tid.

– I tillegg er det mange som er negative i Kongressen, også blant demokratene. Og dersom man får en annen president neste år, er spørsmålet hva som skjer med denne planen.

Hillary Clinton har også kommet med utspill som gjør henne enda mer klimaprogressiv enn Obama. I sommer protesterte hun på Obamas klarsignal til olje- og gassboring uten for Alaska.

Myrområder som blir slukt av sjøen

Myrområdene utenfor huset til Don Riepe har i mange tiår blitt brukt som en søppelplass for New Yorks innbyggere. Kloakk og avfallsvann fulle av miljøødeleggende stoffer sørget for at mye av livet her forsvant.

Og årlig blir rundt 160.000 kvadratmeter av disse myrområdene slukt opp av sjøen. Forskerne har ikke funnet en endelig årsak til dette, men mange peker på klimaendringer og det stigende havnivået.

Riepe har tatt oss med på en båttur i området og peker energisk mot et hundretall tjeld som står på stranden på en av de små øyene i området.

– Tjelden var forsvunnet fra området, men begynte å vende tilbake på 1980-tallet. Nå stortrives de her, sier Riepe.

Myrområdene er også en svært populær plass for mellomlandinger for migrerende fugler. 340 ulike fuglearter og en lang rekke fiskeslag er blitt observert her ifølge Riepe.

– Det er heldigvis blitt mye renere enn før. Etter at insektmiddelet DDT ble forbudt i 1972, begynte livet å vende tilbake.

Nå håper han at verdenslederne blir enige om en god klimaavtale i Paris, noe som også vil hjelpe myrene i Jamaica Bay.

En liten republikansk klima-vennlig minoritet

Og kanskje det begynner å skje noe med republikanernes klimasyn.

Aftenposten skrev i juni om republikaner og gründer Jay Faison som ville bruke over 1 milliard kroner på en organisasjon, hvor et av målene er å overbevise partifeller om at global oppvarming faktisk er et stort problem.

I september kunne Guardian melde at minst 10 republikanere har samlet seg for å sette klimapress på partiledelsen og presidentkandidatene.

Men samtidig skrev Politico tidligere i høst om en republikansk plan for å motarbeide USAs deltakelse i en internasjonal klimaavtale.

REPORTASJE FRA MAINE: Hummerfest: Her fanger de 225 kilo dagen

Hvorfor tror ikke amerikanerne på vitenskapen?

En global undersøkelse gjort i fjor viste at amerikanerne var de som var desidert minst overbevist om at klimaendringene i hovedsak skyldes menneskene. I Kina svarte hele 93 prosent at de var enige i den påstanden, i Europa varierte det fra 64 % (Storbritannia) til 84 % (Italia). Men i USA var det bare litt over halvparten, 54 prosent som sa seg enige i det.

Dette er et paradoks med tanke på at noen av verdens største forskningsmiljøer på klimaendringer finnes i nettopp USA (for eksempel NASA).

Professor Skodvin mener at dette kan henge sammen med at det finnes en ganske utbredt vitenskapsskepsis i USA.

– Folk tar ikke alt for god fisk. Det er jo også representanter i Kongressen som benekter at global oppvarming er et problem.

Undersøkelser i USA viser at blant demokratene er det mange flere som stoler på klimavitenskapen, enn blant de mer konservative velgerne.

Forskerkollega Guri Bang mener det er en liten endring å spore innenfor det republikanske partiet.

– Vitenskapen blir mer og mer sikker. Men klimasaken har også vært en målestokk om hvor rettroende du er som republikaner. Særlig etter at Tea Party-bevegelsen tok av noen år tilbake. De har hamret løs på at klimaproblemet ikke er menneskeskapt og gjort det til et verdispørsmål. Men samtidig viser undersøkelser at yngre republikanere ikke er så klimaskeptiske.

LES OGSÅ: Regjeringen vil oppfylle Kyoto-avtalen med klimakvoter som Erna Solberg harselerte med i fjor

Fox News og andre konservative medier kan ha noe av skylden

– På Fox News og andre konservative kanaler kan man få inntrykk av at det ikke er vitenskapelig enighet om klimaendringene er reelle.

– Hva skal til for at også republikanere skal begynne å tro på vitenskapen?

– Det er noe som sannsynligvis vil presse seg frem etter hvert som konsekvensene av ekstreme værhendelser blir klarere og kommer oftere. Forskning viser også at det er lettere for folk flest å akseptere en klimavennlig politikk som ikke har negative økonomiske konsekvenser, svarer Bang.

Professor Miranda Schreurs peker også på at klimaskeptikerne har vært støttet av noen svært rike personer, som for eksempel Koch-brødrene.

Hva med Paris?

Selv om det er vanskeligere å endre noe som er vedtatt, enn å la være å vedta noe, har det skjedd før at USA har trukket seg fra en klimaavtale. Etter at Bill Clintons visepresident Al Gore i 1998 signerte på Kyoto-avtalen, «visket» George W. Bush ut signaturen kort tid etter at han ble valgt som president.

– USA har en viktig lederrolle i de internasjonale klimaforhandlingene. Med Obamas nye klimapolitikk har de også større troverdighet som leder enn tidligere, konkluderer Guri Bang.

California har ledet an i USA

Klimaforsker Guri Bang mener at «konflikt» er ordet som oppsummerer USAs klimapolitikk de siste 15 årene.

– Men veldig mye har skjedd på delstatsnivå i mangel av en føderal klimapolitikk. California og republikaner Arnold Schwarzenegger har vært pionerer med sitt kvotehandelsprogram. Og ti delstater nordøst i USA har inngått et samarbeid om å kutte utslippene i kraftsektoren.

Det er gjerne de mest liberale statene, hvor folk stemmer demokratisk, som har innført den mest klimavennlige politikken.

– Dessuten har California en spesiell historie med ekstrem luftforurensingsproblemer. Noe som har ført til at de har vært miljøforegangsdelstat over lengre tid.

Professor Miranda Schreurs, som opprinnelig er fra USA, mener også at dersom USA skal gå fra en fossil energipolitikk til en fornybar energipolitikk, kan maktlandskapet i USA endres fullstendig.

– Det vil føre makten vekk fra stater som i dag produserer mye fossilt brennstoff. Om vannkraft, sol og vind vil ta plassen vil det bli mer jevnt fordelt mellom delstatene. Dette er også noe av grunnen til at California er så progressive. De må importere energi for å møte etterspørselen nå, så å vri om til fornybar energi er økonomisk fornuftig, mener hun.