Norge dårlig forberedt på ekstremvær

Været i Norge vil bli mer ekstremt de neste tiårene. Mer flom, kraftigere regn, flere skred, mer tørke. Forskerne er ikke i tvil.

• Denne artikkelen ble først publisert 13. august 2014

Bare fire av ti kommuner har avtale med frivillige organisasjoner om hva som skal skje i ekstreme situasjoner. Bare halvparten har felles øvelser.

Det kommer frem i en rapport Norges Røde Kors har utarbeidet sammen med Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Jeg er bekymret for at det kan gå ut over liv og helse, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors.

Mer og mindre snø

Forskerne ved Meteorologisk institutt og ekspertene i NVE levner ikke mye tvil om at Norge, som resten av verden, vil få flere ekstreme værsituasjoner. Ekstremt kraftig nedbør vil komme oftere, og det ekstreme blir enda mer ekstremt. Det vil føre til flere og større lokale flommer og økt fare for skred.

Den økte nedbøren vil føre til mer snø i fjellet de første tiårene, men mindre snø i lavlandet – hvor det også blir flere vintre uten snø i det hele tatt.

Krever samarbeid

Røde Kors mener denne utviklingen krever et godt samarbeid mellom nødetatene, kommunene og frivillige beredskapsorganisasjoner. TNS-gallup har undersøkt hvordan det står til med beredskapen og samarbeidet i dag.

Røde Kors-sjef Åsne Havnelid: -Endringene i ekstremværet vil sette oss på nye prøver og vil få konsekvenser beredskapsarbeidet både for kommuner og frivillige organisasjoner. Kunnskap om lokale forhold og rask respons er nødvendig for å avverge menneskelige og store materielle skader, sier hun.

Undersøkelsen viser følgende:

• Bare tre av ti har etablert både varslingsrutine og skriftlig avtale. To av ti har ingen av delene.
• Halvparten av kommunene øver sjeldnere enn annethvert år, eller usystematisk. Bare tre av ti kommuner øver årlig.
• De fleste kommunene, syv av ti, har etablert varsling av frivillige organisasjoner ved ekstraordinære hendelser.
• Likevel har bare fire av ti kommuner inngått skriftlig avtale med en eller flere beredskapsorganisasjoner om assistanse i slike tilfeller.
• Bare halvparten av de spurte kommunene organiserer felles beredskapsøvelser med beredskapsorganisasjonene.

Røde Kors: Alvorlig

– Samarbeid er nødvendig for å takle store kriser, og når tre av ti kommune ikke har varslingsrutiner er det alvorlig. Både brannen i Lærdal og ekstremværet Dagmar viste at innsatsen til frivillige var helt avgjørende for redningsarbeidet, sier Åsne Havnelid.

– En skriftlig og formalisert avtale er nødvendig både for å kjenne hverandres roller i en krise, og for å ha en oversikt over tilgjengelige hender og materiell ved en eventuell katastrofe. God beredskap handler om å ha gode systemer, sier hun.

NORGE SOM HELHET

Mer kraftig regn og mindre snø

For landet som helhet skisserer meteorologene og NVE-ekspertene følgende utvikling i Norge – basert på en global temperaturstigning på mellom to og fire grader frem til 2100:

Ekstremnedbør:

Den årlige nedbøren i Norge har økt med 20 prosent siden 1900, kraftigst økning siden 1980.

Nedbørsmengden vil øke ulikt rundt i landet de neste 75 årene, totalt mellom fem og 30 prosent.

Det blir flere dager med mye nedbør, og nedbørsmengden disse ekstremdagene blir høyere over hele landet og for alle årstider.

Snø:

De siste femti årene har snødybden økt i fjellområdene og indre strøk av Nord-Norge, mens den er blitt mindre i lavlandet og langs kysten.

Frem til 2050 vil økt nedbør føre til økte snømengder i fjellområdene, mens i resten av landet vil økt temperatur føre til at mer nedbør kommer som regn også om vinteren.

Snøsesongen vil bli mindre. I lavlandet blir snødekket 2–3 måneder kortere enn i dag. I lavtliggende områder blir snøen bli nesten helt borte i mange år, men det blir fortsatt enkeltår med betydelig snøfall.

Flom:

Vårflommen kommer stadig tidligere fordi snøsmeltingen starter tidligere.

Mange vassdrag har hatt flere flommer siden 1980 enn tidligere.

Det har vært usedvanlig mye flom i Norge siden 2010.

Fordi mindre nedbør vil komme som snø, blir det færre og mindre snøsmeltingsflommer mot slutten av århundret.

I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større.

I de fleste områder langs kysten vil flomstørrelsen øke fra 20 til 60 prosent i løpet av de neste 75 årene.

Sannsynligheten for dramatisk flomhendelser vil øke i hele landet – til dels betydelig.

Ekstreme nedbørsepisoder på kort tid vil gi flere og større lokale regnflommer.

Urbane områder er svært utsatt fordi avløpsnettet er underdimensjonert for å takle ekstreme nedbørsepisoder.

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet.

Vind:

De siste 50 årene har kun deler av Østlandet og Sørlandet hatt en viss økning i vindstyrken – seks-åtte prosent.

Det forventes kun små økninger av gjennomsnittsvinden i Norge.

Klimamodellene viser at høye vindstyrker kan forekomme oftere.

Vind som i dag er sterkere enn snitte og som skjer hvert femte år, kan komme dobbelt så ofte. Størst økning forventes på Østlandet og deler av Nordlandskysten.

Tørke / skogbrann:

Høyere temperatur og mindre nedbør om sommeren kan gi redusert vannføring i elver og lavere grunnvann. Kan få konsekvenser for drikkevannsforsyning og jordbruk.

Sommertørke vil gi økt fare for skog- og lyngbrann i flere områder.

Havnivå / stormflo:

Globalt havnivå stiger nå med tre millimeter i året, og vil de neste 75 årene stige med mellom 30 centimeter og én meter.

I Norge vil havnivået stige mest på Vestlandet og i Nord-Norge, og mindre på Østlandet og i Trøndelag fordi landhevingen etter siste istid fortsatt er betydelig i disse områdene.

Fordi modellene ikke viser sterkere stormer langs Norge vil stormfloene langs Norge kun øke så mye som gjennomsnittsvannstanden øker.

ØSTLANDET / SØRLANDET:

Ekstremnedbør:

Områdene rundt Oslofjorden har landets høyeste verdier for kraftige regnskyll med varighet opp til en time.

Fremskrivningene indikerer en økning på 50–80 prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med 10–20 %.

Størst økning i nedbørintensitet (20-30 %) er forventet vinterstid.

Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur som vei og jernbane.

Økt sannsynlighet for overvannsproblemer i tettbygde strøk vinterstid pga. kombinasjon av tele i bakken, snøsmelting og kraftig regn.

Flom:

Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør.

Økt sannsynlighet for regnflommer om vinteren. Større flommer i de fleste vassdrag i Agder, og generelt i elver i lavlandet og langs kysten som i dag har regnflom som årets største flom.

Gradvis mindre snøsmeltingsflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres.

Snø:

Fremskrivningene indikerer at perioder hvor bakken er dekket av snø vil minke med 30–40 dager i indre og høyereliggende deler av Østlandet, og med 50–70 dager i lavereliggende områder i sørlige del av Østlandet mot slutten av århundret.

Størst minking (70-80 døgn) er ventet i vestlige heiområder i Agder

Årets høyeste snødybde beregnes å avta med 10–20 % i nordvestlige høyereliggende områder, og med 40–60 % i store deler av lavlandet østafjells. I deler av heistrøkene lengst i sørvest kan minkingen bli opptil 80 %.

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet.

Vind:

De siste 50 årene har kun deler av Østlandet og Sørlandet hatt en viss økning i vindstyrken – seks-åtte prosent.

Det forventes kun små økninger av gjennomsnittsvinden i Norge.

Klimamodellene viser at høye vindstyrker kan forekomme oftere.

Vind som i dag er sterkere enn snitte og som skjer hvert femte år, kan komme dobbelt så ofte. Størst økning forventes på Østlandet og deler av Nordlandskysten.

Tørke og skogbrann:

Et flertall av klimafremskrivningene gir redusert sommernedbør i store deler av dette området.

På Sørlandet gir mange modeller også redusert høstnedbør. Samtidig beregnes økt fordampning. Dette fører til økt vannunderskudd om sommeren i hele området; noe som vil føre til tørke og økt risiko for skogbrann.

Sannsynligheten for skog-/lyng-brann om sommeren vil øke på hele Østlandet og Sørlandet.

Havnivå/stormflo:

Innerst i Oslofjorden beregnes netto havnivåøkning å bli relativt beskjeden i dette århundret på grunn av landhevning.

Sørover langs kysten blir havnivåøkningen gradvis større. Mot slutten av århundret anslås en havnivåendring på -0,2 til +0,5 meter i Oslo, og +0,2 til +0,8 meter i Kristiansand.

I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke vannstanden.

Særlig langs kysten av Sørlandet vil sannsynligheten for høy vannstand øke.

VESTLANDET:

Ekstremnedbør:

Midtre strøk på Vestlandet har landets høyeste nedbørverdier for nedbør over 12 timer.

Fremskrivningene indikerer en økning på 75–85 prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15 prosent.

Størst økning i nedbørintensitet, mellom 15 og 20 prosent, er forventet om høsten.

Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur.

Økt sannsynlighet for kombinasjon snøsmelting og kraftig nedbør senere på høsten enn i dagens klima, og dermed i perioder der kraftverksmagasin har høy fyllingsgrad.

Større flommer i de aller fleste vassdrag. Størst økning i små, bratte nedbørfelt.

Snø:

Fremskrivningene indikerer at i ytre kyststrøk vil snøsesongen bli ca. 20 dager kortere; dvs. at snødekke på bakken blir en sjeldenhet.

I høyereliggende og midtre strøk er det i dag mer enn 150 døgn med snødekke, og her vil snøsesongen i enkelte områder bli mer enn 80 dager kortere.

Store snødybder vil bli sjeldne ytterst på kysten, men det vil fortsatt kunne forekomme år med betydelige snøfall.

I enkelte områder i midtre strøk vil maksimal snømengde avta med mer enn 80 prosent.

Antall dager med snødekket bakke vil minke over hele Vestlandet.

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet.

Vind:

Sannsynligheten for sterke vinder beregnes å øke litt på Vestlandet, særlig langs kysten.

Tørke og skogbrann:

Mange klimafremskrivninger gir redusert sommernedbør i sørlige deler av Vestlandet. Samtidig beregnes økt fordampning. Dette fører til økt maksimalt markvannsunderskudd om sommeren i deler av området.

Sannsynligheten for skog-/lyngbrann om sommeren beregnes å øke.

Havnivå/stormflo:

Mot slutten av århundret anslås en havnivåøkning på 0,2 til 0,8 meter i ytre strøk. I fjordstrøk kan verdiene bli ca. 0,1 m lavere enn dette. I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke problemene.

Sannsynligheten for høy vannstand vil øke på hele Vestlandet.

MØRE & ROMSDAL / TRØNDELAG:

Ekstremnedbør:

Fremskrivningene indikerer en økning på ca. 70 prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15 prosent. Størst økning i nedbørintensitet, ca. 20 prosent, er forventet om sommeren.

Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur.

Flom:

TRØNDELAG:

Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør.

Større regnflommer i vassdrag i lavlandet og langs kysten som i dag har regnflom som årets største flom.

Gradvis mindre snøsmeltingsflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres mot slutten av århundret.

MØRE OG ROMSDAL:

Større flommer i alle vassdrag i fylket. Størst økning i små, bratte nedbørfelt.

Snø:

Fremskrivningene indikerer at i ytre kyststrøk vil snøsesongen bli ca. 40 dager kortere; dvs. at snødekket bakke blir en sjeldenhet.

I høyereliggende, midtre strøk er det i dag mer enn 150 døgn med snødekke. Sesongen vil i enkelte områder bli 70–80 dager kortere.

Det forventes forholdsvis små endringer i årets største snødybde i ytre kyststrøk der det også i dag er lave verdier, men det vil fortsatt i kunne forekomme betydelige snøfall.

I enkelte områder i midtre og indre strøk vil årets største snødybde avta med 40–60 %.

Antall dager med snødekket bakke vil minke i hele regionen.

Sannsynligheten for store snømengder vil avta betydelig i høyereliggende områder i midtre del av regionen.

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet

Vind:

Sannsynligheten for sterke vinder beregnes å øke litt i hele området.

Tørke og skogbrann:

I gjennomsnitt gir klimafremskrivningene økt nedbør i alle årstider i dette området. Øket fordampning fører til noe økt markvannsunderskudd på lengre sikt, men det er ikke grunn til a tro at skogbrannfaren endrer seg mye om sommeren. En del modeller gir redusert vinternedbør (inntil 10 prosent).

Antagelig små endringer i skog-/lyng-brannfare om sommeren.

Havnivå / stormflo:

Mot slutten av århundret anslås en havnivåendring i Ålesund på +0,1 til +0,6 m og i Trondheim på -0,2 til + 0,4 m.

I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke problemene.

Sannsynligheten for høy vannstand vil øke mest i ytre sørlige områder.

FJELLOMRÅDENE I SØR-NORGE:

Ekstremnedbør:

Fremskrivningene indikerer en økning på ca. 80 % i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15–20 prosent.

Størst økning i nedbørintensitet (15-20 prosent) er forventet sommer og høst.

Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur.

Økt sannsynlighet for kombinasjon snøsmelting / kraftig nedbør senere på høsten enn i dagens klima, og dermed i perioder der kraftverksmagasin har høy fyllingsgrad.

Flom:

Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør, særlig om sommeren.

Gradvis mindre snøsmeltingsflommer etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres mot slutten av århundret.

Snø:

Fremskrivningene indikerer at snøsesongen i fjellområdene vil bli 30–60 dager kortere; dvs. det vil fortsatt være snødekke i høytliggende områder i store deler av vinterhalvåret.

Frem til midten av dette hundreåret kan økende vinternedbør føre til økende snømengder i høyfjellet. Selv mot slutten av århundret vil det fortsatt (men sjeldnere enn i dagens klima) forekomme år med kraftige snøfall og store snømengder, og i store deler av fjellområdene vil årets største snømengde reduseres med mindre enn 20 %.

Det vil fortsatt være snødekket bakke i store deler av vinterhalvåret

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet.

Vind:

Det er sannsynlig at sterke vinder vil øke litt i hele området.

Tørke og skogbrann:

I sørøstlige fjellområder beregnes markvannsunderskuddet å øke betraktelig. Dette skyldes at sommernedbøren minker, samtidig som fordampningen øker betraktelig.

Sannsynligheten for skog-/lyng-brann beregnes å øke i de fleste fjellområdene i Sør-Norge.

NORLAND, TROMS OG KYSTSTRØKENE I FINNMARK:

Ekstremnedbør:

Fremskrivningene indikerer en økning på 70–85 prosent i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 15 prosent. Størst økning i nedbørintensitet (ca. 20 %) er forventet om sommeren.

Økt sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur.

Økt sannsynlighet for kombinasjon snøsmelting / kraftig nedbør senere på høsten enn i dagens klima.

Flom:

KYSTSTRØKENE I FINNMARK OG TROMS:

Gradvis mindre snøsmeltingsflommer mot slutten av århundret,- etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres.

Større regnflommer i kystnære vassdrag i lavlandet.

Økt sannsynlighet for flom i små bratte vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør.

NORDLAND:

Større flommer i alle vassdrag i fylket. Størst økning i små, bratte nedbørfelt.

Snø:

Fremskrivningene indikerer at ytterst på kysten i Nordland og ytterst i Lofoten vil snødekket bakke bli en sjeldenhet.

I høyereliggende, midtre og indre strøk er det i dag mer enn 200 døgn i året med snødekke, og her vil snøsesongen i enkelte områder bli mer enn 2 måneder kortere enn i dagens klima.

Årets høyeste snødybde vil i middel bli nær null ytterst på kysten, men det vil fortsatt kunne forekomme betydelige snøfall. I indre strøk vil årets største snødybde avta med ca. 40 prosent.

Antall dager med snødekket bakke vil minke i hele regionen.

Sannsynligheten for store snømengder vil avta betydelig, men det vil fortsatt forekomme ar med store snøfall og store snømengder.

Skred:

Skredfare er sterkt knyttet til terrengforhold, men været er en av de viktigste årsakene for å utløse skred.

Endringer i nedbørsmønstre kan gi økt fare for flomskred og sørpeskred i områder av landet som har liten erfaring med slike skred.

Oftere ekstremnedbør vil øke faren for flomskred og jordskred i bratt terreng over hele landet.

Vind:

Sannsynligheten for sterke vinder beregnes a øke litt, særlig langs kysten.

Tørke og skogbrann:

I gjennomsnitt gir klimafremskrivningene økt nedbør i alle årstider i dette området. Øket fordampning fører til noe økt markvannsunderskudd på lengre sikt, men det er ikke grunn tro at skogbrannfaren endrer seg mye om sommeren. En del modeller gir redusert vinternedbør (inntil 10 prosent).

Antagelig små endringer i skog-/lyng-brannfare om sommeren, men mulighet for mer tørke i indre strøk og på Varangerhalvøya.

Havnivå/stormflo:

Mot slutten av århundret anslås en havnivåendring på -0,2 til +0,4 m i Bodø, 0 til +0,5 m i Tromsø og +0,1 til +0,7 m i Hammerfest.

I flate elveutløp kan sammenfall av stormflo og regnflom øke problemene.

Sannsynligheten for høy vannstand vil øke mest i nordlige områder.

FINNMARKSVIDDA:

Ekstremnedbør:

Fremskrivningene indikerer en økning på ca. 75 % i antall dager med mye nedbør, og at nedbørintensiteten for slike døgn vil øke med ca. 20 prosent.

Størst økning i nedbørintensitet (25 %) er forventet om høsten.

Sannsynlighet for hyppigere og kraftigere regnskyll som kan gi store skader på infrastruktur.

Flom:

Økt sannsynlighet for større regnflommer i små vassdrag forårsaket av intens lokal nedbør.

Gradvis mindre snøsmeltingsflommer mot slutten av århundret, etter hvert som temperaturen stiger og snømengdene reduseres.

Snø:

I dagens klima er det på størstedelen av Finnmarksvidda i gjennomsnitt mer enn 200 døgn/år med snødekket bakke.

Fremskrivningene indikerer at snøsesongen vil bli 20–40 døgn kortere. Årets største snødybde vil i middel avta med mindre enn 20 prosent innerst på vidda, og med opp mot 40 prosent nærmere kysten.

Det vil fortsatt være snødekket bakke i store deler av vinterhalvåret

Vind:

Sannsynligheten for sterke vinder beregnes å øke litt.

Tørke og skogbrannfare:

Klimafremskrivningene gir økt nedbør i alle årstider i dette området. Øket fordampning fører til noe økt markvannsunderskudd på lengre sikt, men det er ikke grunn tro at skog-/ lyng-brannfaren endrer seg særlig.

Antagelig små endringer, men noen fremskrivninger indikerer økt sannsynlighet for lange tørkeperioder.