Kan hippiene ta æren for at California er blitt så klimavennlig?

Er miljøsvaret høyteknologiske småsamfunn på maks 125 personer? Eller industri kun drevet av solkraft? En idédugnad på USAs vestkyst prøver å berge verden fra klimakaos.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

San Francisco/Silicon Valley

Sol, elbiler og store ideer. Her er tre måter California leder an i kampen mot klimautslippene. Tegnene er tydelige på motorveien fra San Francisco mot teknologiselskapene i Silicon Valley:

Gatelyktene langs veien har små solpaneler. El- og hybridbiler utgjør en betydelig del av trafikken. På radioen kjemper sol- og vindenergiselskapene mot hverandre for å sikre lytternes oppmerksomhet.

California er blitt et miljøfyrtårn i USA. Selv om delstaten er den med det nest høyeste CO2-utslippet i landet (etter Texas) er det også her noen av de mest ambisiøse planene for en grønn fremtid blir lagt.

Verdens største solkraftverk ligger her. Hybridbilen Prius var i flere år den mest solgte bilen. Og i fjor ble plastposer bannlyst fra alle butikker.

Allerede i dag kommer rundt 25 prosent av energien i California fra fornybare energikilder. Og bedre skal det bli: Guvernør Jerry Brown kunngjorde i januar at målet er 50 prosent innen 2030.

– Vi må bygge for fremtiden, ikke stjele fra den, sa den nylig gjenvalgte guvernøren, som også vil halvere bensinbruken i delstatens biler i løpet av de neste 15 årene.

Satsingen på fornybar energi og grønn teknologi skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst. De 26 viktigste "grønne" selskapene har de siste to årene økt arbeidsstokken med 9,5 prosent i gjennomsnitt.

Store, Silicon Valley-baserte teknologiselskaper som Google og Apple satser nå tungt på klimavennlig teknologi. Og på bilfronten er Tesla godt i gang med å skape en elektrisk revolusjon.

– Norge har masse å lære av California, sier Bellona-leder Frederic Hauge, som mener at lovverket og reguleringene i delstaten gjør det svært attraktivt for selskaper å drive grønt.

Han påpeker at delstaten ville vært verdens åttende største økonomi dersom det var et eget land.

– Derfor er det som skjer her, så viktig, sier han.

Men hvorfor er California nå blitt et miljøfyrtårn?

– Miljøbevegelsen begynte for alvor med hippiene i San Francisco. I løpet av de siste 40 årene har ideene spredt seg til Silicon Valley, til politikerne i Sacramento og andre steder. Vi har alltid sett på utvikling på en annen måte enn på østkysten. Nå er ideene backet opp med penger, teknologisk kunnskap og politisk vilje, sier James Ehrlich, teknologianalytiker ved Stanford-universitetet.

Her er tre områder der California skiller seg ut:

1. Solkraft

En bensinpumpe fra 50-tallet. Det var inspirasjonen da Beth Ferguson laget sin første soldrevne ladestasjon.

I 2009 kunne hun vise den frem på Roskilde-festivalen: En slags moderne bensinstasjon, bare at den er ment for å lade opp telefoner, elektriske mopeder eller andre ting som går på batterier.

– Senere er det blitt nye modeller, som jeg har utviklet med støtte fra University of Texas. Målet nå er å utvikle ladestasjoner som kan plasseres på hvert eneste solrike hjørne i byene rundt om i landet, sier Ferguson, som vi treffer over en kopp bærekraftig kaffe i San Francisco.

Ferguson, som driver selskapet Sol Design Lab, mener at folk i denne delen av California er blitt langt mer bevisste sitt eget energiforbruk de siste årene, og at det har begynt å prege forbruket deres.

– Det hjelper veldig at solkraft er blitt så billig, sier hun.

De siste årene er solpaneler blitt langt mer effektive og billigere å lage enn tidligere. Selskaper som Solar City nyter også godt av de ambisiøse målene om at andelen fornybar energi skal øke dramatisk de neste 15 årene.

Over hele USA er solkraft i ferd med å ta av. De siste fire årene er energiproduksjonen fra solkraftverk økt med enorme 418 prosent til rundt 12.000 megawatt.

Og California leder an i denne omstillingen. Fra soldrevne vingårder i Sonoma Valley til Topaz Solar Farm – verdens største solkraftverk – er de 38 millioner menneskene i denne delstaten i ferd med utnytte solen som ingen andre.

Solindustrien i California har i dag 47.000 ansatte og genererer rundt 40 prosent av all solkraften i USA.

– Solen har vært klar i 4,5 milliarder år. Nå er vi det, også, lyder reklamen fra ett av solselskapene på en nærradio i San Francisco.

2. Elbiler

– Har du noen gang sett en bilfabrikk med så mange planter? Eller en der vi kan teste bilene inne i selve fabrikken?

Jamie Hawns øyne lyser av stolthet bak de klare beskyttelsesbrillene mens hun viser vei blant roboter og aliminumsplater på Tesla-fabrikken i Fremont i Silicon Valley.

Tesla-gründer Elon Musk snudde elbilindustrien på hodet da han i 2008 lanserte Roaster, som kunne gå fra 0 til 100 på 3,7 sekunder og som hadde en rekkevidde på over 400 kilometer pr. lading.

I dag har selskapet over 6000 ansatte i California, noe som gjør Tesla til den største arbeidsgiveren i delstatens bilindustri.

– Hovedhensikten med selskapet er å få folk til å slutte å kjøpe bensindrevne biler, sier Hawn.

Tesla er nå i gang med å bygge en enorm, soldrevet batterifabrikk i Nevada. Når den står ferdig i 2017, skal den kunne levere batterier til en halv million biler i året.

California står for rundt 40 prosent av alle elbilene som selges i USA. Foreløpig er det snakk om forholdsvis små tall – de siste fire årene er det solgt like over 100.000 elbiler i California.

Men guvernør Jerry Brown har innført en rekke økonomiske tiltak som skal bidra til å oppnå målet om halvannen million elbiler på veiene i delstaten innen 2025.

Bellona-leder Frederic Hauge mener at Norge bidrar på en vesentlig måte til å øke sjansene for at elbilindustrien lykkes.

– Rundt 11 prosent av salget av Tesla i fjor var til Norge. Tiltakene vi har gjort for å fremme salget av elbiler i Norge er noe av det viktigste vi gjør innen miljøvern, spesielt nå som vi har feilet på CO2-fangst og lagring, sier han.

3. Store ideer

Sier du ordet "innovasjon", vil mange tenke på Silicon Valley, området sør for San Francisco.

Det var her mikroprosessoren ble skapt. Microsoft, Apple, Google og utallige andre teknologiselskaper ble dannet i dette området.

• California har en innovasjonskultur som lenge har hatt optimisme, fremtidsvisjoner og teknologiindustrien som drivstoff. Og nå har flere av de største teknologiselskapene i Silicon Valley begynt for alvor å tenke på klimavennlige løsninger, sier Mike Chino, som driver nettstedet Inhabitat.

James Ehrlich, som jobber som teknologianalytiker ved Stanford-universitetet, er helt enig.

• Dette området er unikt når det gjelder grønn innovasjon, sier han.

Han bærer selv på en stor idé.

– Urbanisering er ikke bærekraftig. Vi kan ikke fortsette å flytte inn i byene, men må finne en ny modell for hvordan vi bor, sier han.

Løsningen hans er en slags høyteknologiske økolandsbyer med rundt 125 familier i hver.

– Målet er å være selvforsynte både med energi og mat, sier Ehrlich, som er i samtaler med danske og malaysiske myndigheter om pilotprosjekter.

I Marin, noen timers kjøring nordover, viser Richard Berger frem en miniversjon av elementene som skal være med i prosjektet – et akvaponi-system der fisk og planter dyrkes frem i det samme økosystemet. Fiskeavføring gir næring til plantene, som filtrerer vannet så det renner tilbake til fiskebassenget.

– Dette er mulig å gjøre også i land som Norge, mener Berger.

Akvaponi er i seg selv ikke så teknologisk avansert, men Ehrlich ser for seg at landsbyene vil bli drevet av et datasystem som til enhver tid vil vite hva som trengs å gjøres i det delvis lukkede økosystemet.

– Robotsystemer vil utvikle seg voldsomt i årene fremover. De vil komme til nytte også i disse landsbyene, mener han.

Ideen er revolusjonerende og vil kreve store omstillinger for dem som eventuelt flytter inn i landsbyene. Samtidig er det slik menneskeheten har levd i årtusener, minner Ehrlich om.

– Jeg tror fremtiden vår ligger i fortiden. Men med fremtidens teknologi, sier han.