Kong Harald er bekymret for hvordan vi etterlater kloden til våre barn og barnebarn.

– Jeg tror de kommer til å være mer fornuftige enn vi har vært, sier kongen til Aftenposten.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

Kongen snakker ofte med sine barnebarn om klima og miljø. –De er veldig opptatt av det, sier kong Harald.

Han står på den blålige isbreen vest for Trollstasjonen. En drøy kilometer med massiv is under oss. Kongen har fått streng beskjed om ikke å gå der det ligger snø. For der kan det skjule seg livsfarlige sprekker.

– Så vakkert, så nydelig, sier Norges konge – den første monark som noen sinne har satt sine ben i Antarktis.

Miljø-interessert

Kong Harald har vært opptatt av natur og miljø lenge. Han var med å stifte WWF i 1970 og var president i årevis.

Kongen har oftere enn de fleste sett resultatet av naturkreftenes herjinger i Norge på nært hold, når han har besøkt dem som er rammet av ras, flom og orkan. For to år siden fikk Amazonas besøk. Kongen lærte om regnskogenes rolle i klimasystemet. Han har besøkt Svalbards smeltende isbreer.

”Vanskelig å se klimaendringer”

Nå besøker kong Harald det kaldeste, tørreste og mest forblåste stedet på jorden. Og kanskje det stedet det er vanskeligst å forestille seg global oppvarming. Det er sensommer i Antarktis nå, som et litt kaldt norsk påskevær.

– Klimaendringene er vanskeligere å se her, sier kongen. –Det var lettere på Svalbard der breene definitivt trekker seg tilbake. Men vi hører jo hva ekspertene sier.

– Er kongen engstelig for hva slags verden hans generasjon etterlater?

– Det burde jo være slik at hver generasjon etterlater seg kloden i litt bedre forfatning enn da den tok over. Jeg er ikke så sikker på at min generasjon vil gjøre det. Det er grunn til å være bekymret.

Stor tro på barna

Men kongen er likevel optimist: -Dagens barn er mer fornuftige enn vi var. De kan mye mer om det som skjer enn vi gjorde. Jeg tror de kommer til å være mer fornuftig enn vi har vært, sier kongen.

Han trekker også frem at det skjer mye positivt lokalt, selv om mye går gale veien globalt. Og han minner om at ozonlaget er i bedring.

Mount Everest annet hvert år

Når sommeren om ikke så lenge varmer opp Norge er det mørketid i isødet, opptil femti minus og voldsomme vinder i Dronning Maud Land. Da er det enda mindre som minner om global oppvarming. Likevel er forskerne skremt.

Kong Harald fikk forklart hvorfor av polarinstituttets leder Jan-Gunnar Winther.

Kanskje blir også du litt klokere av disse punktene:

• I Norge tiner isbreene, smeltevann renner ut i havet. I Antarktis smelter ikke isbreene på land. Det er altfor kaldt.
• I Antarktis er det iselver, kompakt is som kontinuerlig beveger seg med kurs mot havet – noen titalls til noen hundre meter i året.
• Mesteparten av isen i Antarktis hviler på land, men langs kysten flyter veldige isbremmer på havet, opptil 60-70 meter høye.
• Disse er som en propp, bremser iselvenes fart ut i havet. Mange steder i Vest-Antarktis er bremmene kraftig svekket, noen steder har de kollapset helt.
• Amerikanske NASA har nå påvist at breene i vest taper mer enn 80 milliarder tonn is i året – det betyr at i løpet av to år mister de is tilsvarende vekten av Mount Everest. Og dette har pågått i minst 20 år allerede. NASA mener det som skjer er ustoppelig og at Vest-Antarktis alene de neste tiårene eller hundreårene vil bidra til minst en meter høyere verdenshav.

Men... det blir jo mer is også

Men kongen lærte også om klima-paradoksene i Antarktis. For mens istapet er enormt i vest, snør det mer i innlandet og isen bygger på seg. Og, ikke minst, mer åpen sjø rundt Antarktisk fryser til om vinteren enn noen gang før. Det stikk motsatte av forskerne trodde ville skje.

Polarinstituttets leder Jan-Gunnar Winther forklarte for kongen:

– Mer nedbør er en konsekvens av endrede vinder og varmere hav som fordamper mer. Det er mange teorier på hvorfor havisen vokser vinterstid. Også det kan skyldes endrede vinder som blåser kald luft fra Antarktis ut i havet. En annen teori er at smeltevann fra isbremmene lager et lokk av ferskvann på havet som fryser lettere enn saltvann, sa Winther.

Symbol-tungt besøk

Winther sier kongens interesse er viktig for det polare vitenskapsmiljøet Norge:

– Det er en sterk norsk markering at kongen prioriterer tid til å reise helt hit nå når Regjeringen er midt i arbeidet med en stortingsmelding om Antarktis. Det er jo Regjeringen og Stortinget som bestemmer norsk Antarktis-politikk, men kongens interesse er symbolsk viktig. Han er svært interessert i klimaforskningen vi driver her nede. Det er inspirasjon for oss i alle de grå hverdagene, sier Winther.