Klekker klimaløsninger bak lukket dør

Folk med makt foretrekker samtaler i små grupper, unntatt offentlighet, for å løse problemer. «Noen har snakket sammen». Nå skjer det også med klimasaken.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2014.

Tirsdag denne uken: Tåken ligger over jordene på Vang gård ved Randsfjorden. Det er vått og surt. Ingen umiddelbare tegn på global oppvarming.

Inne i den ombygde låven er det lunt og varmt. 20 pent kledde kvinner og menn har akkurat spist litt frukt etter første morgendiskusjon.

Vitenskapsmannen, super-økonomen, professoren, investoren, miljøaktivisten, bedriftslederen, eksministeren.

«Statkraft Climate Roundtable» arrangeres for andre gang. Rundt i verden arrangeres tilsvarende småmøter om klimautfordringen stadig oftere. Små samlinger med ulike folk som vil bidra til å gjøre en forskjell.

Avbryter hverandre hele tiden

De fleste gjestene har forberedt små presentasjoner av en sak eller et synspunkt. Så er blir det debatt. Men her er avstanden til talerstolen kort, alle ser hverandre i øynene. De bryter av midt i andres innledninger. Syneser og mener og korrigerer

Jens Ultveit-Moe forteller at det ikke var noen selvfølgelighet at han skulle bli en av Norges største miljø-investorerer. Han ble han overbevist om klimatrusselen da Jørgen Randers etter flere års mas fikk ham til å lese en klimarapport. Da solgte han alt han eide i oljebransjen, og investerte alt i fornybar energi. Kristin Halvorsen må stadig i debatten forsøke å forklare hvordan politikere tenker, selv om hun nå er direktør for klimaforskerne i CICERO.

«Fantastisk spennende det du fortalte», sier investoren til vitenskapsmannen. «Hæ, synes du det. Alt er jo kjent fra før.», sier vitenskapsmannen. «Ikke for meg», sier investoren. Noen timer senere er samtalen motsatt: Vitenskapsmannen klapper og takker intenst for ny innsikt, etter det investoren selv synes er oppramsing av selvfølgeligheter.

– Engasjement og ideer utvikles best i små grupper. For meg som leder i Statkraft er dette svært viktig for å utvikle egen tenkning og ikke minst for å stake ut kursen for selskapet, forklarer dagens vert, Christian Rynning-Tønnesen.

Han ble selv «omvendt» i klimasaken da han deltok på det nesten like lukkede Ny-Ålesund-symposiet for noen år siden og så Svalbards breer smelte. Etter det har han dedikert Statkraft til klimakamp. Selskapet er nå Europas største produsent av fornybar energi.

Kan snakke helt fritt

Gjestene hans, de fem kvinnene og 15 mennene venter litt før de fortsetter, for å innlemme en deltager til i gruppen. Hun ankommer standsmessig, som seg hør og bør for Norges kronprinsesse. Men raskt er hun «bare» en del av gjengen.

Egentlig er dørene lukket, men siden Mette Marits gjøren og laden er offentlig, gjøres det unntak. Vi får være flue på veggen noen timer. Men det er ikke hemmeligheter som skal diskuteres, ingen følsom eller skummel businessagenda.

Dagsorden er som i fjor; Hvordan redusere faren for farlige klimaendringer? Årsaken til at døren er lukket, at det ikke overføres på nettet eller holdes pressekonferanse, er at deltagerne skal få snakke fritt. Stille dumme spørsmål, komme med rare ideer, bryne seg på hverandre.

Ideer fra slum og elite

Nå skal den borgete forsamlingen med moderne miljøvernere få høre et eksempel på klimaløsninger som kommer nedenfra "folkedypet", og ikke fra eksperter:

Med utspring i det årlige Davos-toppmøtet for all verdens samfunnstopper, World Economic Forum, er det de siste par årene dannet grupper av unge mennesker – kalt Climate Shapers – i 150 land. Gruppene kommer med ideer som kan redusere klimagassutslipp i lokalmiljøet, regionen eller landet. Eller verden, for den saks skyld.

Kronprinsessen satt Mette Marit i juryen som kåret et kinesisk prosjekt til årets vinner blant de unge idémakerne – som favner alt fra nyutdannede økonomer i Australia til slumboere India. Alle er i 20-årene, og alle vil bidra. Hun nevner eksempler på konkrete ideer fra flere av gruppene.

Klarsnakket svigerdatter

Hun forteller til de 20 rundt det runde bordet Vang gård at kjærlighet til naturen er drivkraften i hennes klimaengasjement. Men hun mener det eksisterer et kommunikasjonsproblem i klimaarbeidet: «Vi har enormt mange vitenskapelige rapporter og fakta om klimautforingen. Men føler maktesløshet, og velger i stedet å ignorere fakta. Vi trenger en helt ny tilnærming».

Kronprinsessen etterlyser oppmerksomhet som viser at folk kan gjøre en forskjell i egen hverdag, at folk får følelsen av at det de gjør betyr noe. At det er gøy. «Vi må skape glede med å bidra, gjøre det meningsfylt».

Det nikkes mye og intenst mens hun snakker, og det applauderes kraftig etterpå. Ikke alle er vant til så klartsnakkede rojale svigerdøtre.

Trenger nye hjerner!

En av verdens fremste klimaforskere, tyskeren Hans Joachim Schellnhuber – mannen som «oppfant» togradersmålet, klimarådgiver for Angela Merkel og EU-kommisjonen sier han blir veldig inspirert av unge folks ideer, og siterer Albert Einstein: « Problemer kan ikke løses av de samme hjerner som skapte dem».

Debatten bølger. Alle er enige om at klimatiltak nedenfra, fra folk flest, er uhyre viktig. Men er politisk vedtatte rammer og vedtak viktigere? Er begge like viktig? Trengs en globale CO2-pris? Er det mulig? Er det overhodet mulig å tenke seg at karbonprisen i Europa igjen kan bli så høy at den får klimaeffekt? Blir det sol- eller vindkraft, eller begge deler, som skal erstatte kull og olje?

Økonomen: Nei til markedet

«Markedet kan aldri løse dette alene», nærmest roper Jørgen Randers. BI-professoren og klimaøkonomen har klokkertro på at det er politikerne som må legge listen, vedta rammene, innføre forbudene og ikke minst sette en pris på CO2-utslipp – og så vil markedet tilpasse seg. «Ikke motsatt», sier han.

Andre tror mer at markedet vil skape den grønne teknologiske revolusjonen nærmest av seg selv. «Nei», sier Randers. «Klimakrisen vil aldri bli løst med frivillighet». Etter hans siste bok hvor han tar til orde for omfattende statlige klimareguleringer, inviteres han knapt til USA og Storbritannia mer, mens invitasjonene flommer fra Tyskland og Kina. Rundt i verden er det stor uenighet om hvordan klimakrisen skal løses.

Klovn og entertainer

Klimaforsker Schellnhuber, som er litt mer optimist i år enn i fjor, etter USA og Kinas løfter. «Men bare litt», understreker han. «I små møter som dette, snakker jeg direkte og svært fruktbart med økonomen og investoren. Når jeg kalles inn til store business-konferanser føler jeg meg i beste fall som en entertainer, i verste fall som en klovn. Her skaper vi nye klimaløsninger sammen», sier Merkels miljørådgiver.

Også hos andre selskaper, i andre organisasjoner foregår lignende små og litt større tenketager om klima. De legger vekk vitenskapelig uenighet om hvor raskt klimaendringene kommer, hvor omfattende de blir.

De prioriterer å klekke klimaløsninger. I ovalens hjørne har Statkrafts Ragnvald Nærø sittet hele dagen og notert gode ideer, innspill, initiativer som har dukket opp i samtalen. Deltagerne får det tilsendt etterpå. Ikke utenkelig at det dukker opp som politikk i EU, som investerings-begrunnelse i Umoe eller i Statkrafts neste klimaplan. Slik kan luftige tanker rundt et bord på Jevnaker gjøre en forskjell.