Klimakupp i trøndersk veksthus

I et veksthus på Mære i Nord-Trøndelag har det skjedd en energi- og klimarevolusjon. Grønnere tomater finner du ikke nord for Middelhavet.

• Denne artikkelen ble først publisert i 2015.

I et veksthus på Mære i Nord-Trøndelag har det skjedd en energi- og klimarevolusjon. Grønnere tomater finner du ikke nord for Middelhavet. Norske smakløse vinter-tomater med stort klimafotavtrykk kan være en saga blott.

Er du klar for en skikkelig positiv klimanyhet?

Sjekk disse tallene:

• Energiforbruket er kuttet med 80 prosent.
• CO2-utslippene er redusert med 99 prosent.
• Tomat-avlingen økte med 57 prosent det siste året.

Hvem, hva, hvor?

Hvor: Et nytt veksthus på Mære Landbruksskole:

Hvem: Tre oppfinnere har utviklet ny teknologi for varmegjenvinning:

Hva skjedde: Skoleledelsen og skoleeieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, ønsket oppfinnerne velkommen til å teste teori-oppfinnelsen i praksis.

Hvorfor: Skolen ville kutte energiregningen og få mer bærekraftig drift.

Hvordan: Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Skattefunn, Bondelaget, skoleeieren, Kværner Piping Technology og oppfinnerne satte i gang et storstilet dugnads- og spleiselag. NTNU og Bioforsk er også med.

Hva skjedde: I løpet av noen år ga prosjektet resultater ingen hadde drømt om. Svært mye varme gjenvinnes, inneklimaet er blitt så bra at tomatplantene får mange flere tomater og de blir ikke syke. Kun 1 prosent gassoppvarming som backup.

Promp og diesel

Landbruket står for 8,7 prosent av norske klimagassutslipp. Kuene promper metan og maskinene spyr ut CO2. Norske veksthus fyres stort sett med naturgass eller olje.

Det gjør at kortreiste norske tomater, agurker og paprika har større CO2-utslipp på samvittigheten enn tilsvarende varer som er fraktet på lastebiler fra middelhavslandene.

Bonde tente på foredrag

Hva har så egentlig skjedd på Mære?

Jo, i 2007 stod det nye veksthuset på ett tusen kvadratmeter ferdig. Når det var kaldt ute skulle det varmes opp med vannbåren varme fra et lokalt mini-gasskraftverk. På varme sommerdager skulle lufteluker i taket sørge for at det ikke ble for varmt for tomatplantene.

Akkurat på samme vis som andre norske veksthus drives.

Men samtidig som veksthuset ble bygget på Mære, holdt dr.techn. Harald Gether et foredrag om ny teknologi for varmegjenvinning i bygg og veksthus, som han og broren dr.ing. Kaare hadde utviklet. Norges Bondelag hadde en tilhører i salen, som ble heltent. Bondelaget ville svært gjerne bidra til å få prøvet den nye teknologien i praksis. De foreslo Mære.

To uker senere var gravemaskinene i gang utenfor det nye veksthuset på Mære.

Må ville helt og fullt

De neste par årene ble brukt til montering, prøving, feiling og videreutvikling av teknologien.

-Skal landbruket bli bærekraftig må mye snus på hodet. Det holder sjelden med justeringer. Man må tenke nytt og man må gjøre ting annerledes enn før. Det var det de ville her på Mære. Derfor er det blitt en suksess, sier Harald Gether, arbeidende styreleder i Gether AS.

Broren Kaare er daglig leder: -Bærekraftig teknologi må utvikles i et miljø hvor de som deltar er villige til å ta risiko, villige til å prøve og feile. På Mære har de vært svært romslige og de har stolt på oss. De ville at vi skulle lykkes, sier han. –Klimaet er preget av samarbeid og ikke frykt for å mislykkes.

Måtte testes i praksis

Brødrene sier de var forholdsvis sikre på at teknologien ville funke etter utallige beregninger på skrivebordet og testing i laboratorium. Men de kunne ikke garantere så stor energisparing som kalkylene viste før det var testet i praksis. Det de kunne garantere var at forbruket ville bli redusert. De mener at det trolig bare er offentlig institusjon kunne tatt den sjansen.

–For en privat bonde ville risikoen blitt for stor. Nå er teknologien mer tilgjengelig for veksthuseiere og andre, sier Harald Gether.

-Vi har bevist at det fungerer, og at det ikke bare er bærekraftig, men også lønnsomt.

På Mære Landbruksskole er de så fornøyd, at de sammen med Gether bygger om energiforsyningen på hele skolen – med samme teknologi som i veksthuset. I løpet av året kuttes energiforbruket i skolens 11 000 kvadratmeter store og varierte bygningsmasse, fra to millioner kWh til 600 000 kWh. Altså 70 prosent redusert forbruk.

Mære er på god vei til å bli fossilfri. Og ikke minst; Investeringen i den nye energiteknologien vil de neste 15 årene gi en årlig avkastning på syv prosent til fylkeskommunen.

(Altså langt bedre enn det for eksempel oljefondet klarer med sine investeringer.)

Gether-brødrenes drøm er å få gyve løs på store kontorbygg, skoler, sykehus og i industrien. –Vi kan bruke tilsvarende teknologi der, og vi kan nå garantere gode resultater, både med energiforbruk og forbedret inneklima. Det er nødvendig å få til omfattende omstilling av energibruken også i eksisterende bygningsmasse. Industrialisering er viktig, og vi kunne ha god nytte av hjelp fra aktører som ønsker bærekraft i praksis, sier Kaare Gether.

7 oppfinnelser = 1 løsning

- Å drive et tomatveksthus er som å kjøre en Ferrari. Det er svært små marginer som skiller mellom suksess og katastrofe – mellom stor avling eller sykdom og fordervelse, sier brødrene Harald og Kaare Gether om det grønne skiftet de sammen med skolen og samarbeidspartnere har fått til i veksthuset på Mære.

• Det blir enklere å få til det samme i vanlig bygningsmasse som skoler og næringsbygg.

Teknologien deres er komplisert. Ikke mindre enn syv verdens-oppfinnelser har de to – og faren Jørgen J. Gether - utviklet og patentert for å få det til. Og ikke minst har den erfarne sjefingeniøren Helge Skarphagen sørget for å sette oppfinnelsene ut i praksis.

Men enkelt forklart:

• Solen er varmekilden.
• På solfylte dager samler veksthuset mye mer varme enn plantene trenger. For at de ikke skal stekes døde, luftes det i alle ”gammeldagse” drivhus.
• Men på Mære holdes lukene oftest stengt, så varme ikke slippes ut.
• Ved hjelp av varmepumper høstes overskuddsvarmen, og lagres i store vanntanker under bakken (dynamisk termisk lagring). Varme til flere måneders drift kan lagres.
• Et avansert system regulerer oppvarming og kjøling etter behov, og gjør at tomatplantene får gode forhold hele tiden.
• Systemet regulerer også fuktigheten i drivhuset.
• I mange veksthus tilsettes CO2, fordi planter trenger CO2 for å vokse. Taklukene er langt mer lukket enn i vanlige veksthus, og derfor forsvinner lite CO2 ut. Plantene bruker nesten alt sammen.
• 20 prosent av energien som brukes til klimaregulering i veksthuset kommer fortsatt utenfra, til drift av teknisk utstyr.

Den stabile og jevne tilførselen av varme og kjøling har optimalisert veksten i drivhusene, og redusert sykdomsangrepene.

Sjefsgartner Arnar Risan på Mære sier han raskt forstod hvor spennende Gether-brødrenes ide var. –Det vi har fått til her er summen av mange ulike tiltak, hvor den jevne temperaturen og fuktigheten er helt avgjørende. Og i fjor hadde vi ikke sykdom i det hele tatt, og avlingen økte med over femti prosent. Jeg er svært fornøyd, sier Risan.

Blåbær og jordbær neste?

Bondelaget har vedtatt et ”fossilfritt landbruk” innen 2030. –Det er nok et hårete mål, men fullt mulig, sier bondeleder Lars Petter Bartnes.

Bondeleder Lars Petter Bartnes er dypt imponert over hva oppfinnerne har fått til sammen med landbruksskolen på Mære.

-Det som er gjort her kan bli en plattform for enda mer kreativ grønnsaksdyrking i Norge. Det er kun kreativiteten som setter grenser, sier Bartnes.

I dag dyrkes blant annet tomat, agurk og paprika i norsk drivhus. Bondelagslederen ser for seg alt fra frukt og bær til mais, sukkererter, bønner og egentlig hva som helst.

-Når dyrkingen fører til lave utslipp i forhold til alternativet, ser jeg for meg at norske bønder kan levere frisk mat til helt andre tider på året enn vi har vært vant til. Og det uten et stort klimafotavtrykk.

Bartnes sier det er den nysgjerrigheten og samarbeidsånden som er brukt på Mære som skal bidra til at Bondelagets målsetning om et fossilfritt norsk landbruk kan bli virkelighet.