Drepende varmt

Kvegbonden i Australia holder på å gi opp livsverket, Han som dyrket bomull i India, tok sitt eget liv. 2015 ble svært varmt. Det er bare en halv grad til vi passerer grensen fra klimatoppmøtet i Paris.

• Denne artikkelen ble først publisert 29. januar 2016.

Så brutale er klimaendringene. De er ikke lenger noe som kanskje skjer i fjern fremtid. De skjer nå. Og de rammer de uskyldige hardest.

1. oktober i fjor svelger den indiske bomullsbonden Vinod Kumar et plantevernmiddel som brukes for å hindre soppvekst i kornlageret. Han gir opp livet. Mestrer ikke spiralen han er i, med sviktende avlinger etter et stadig mer uforutsigbart klima, nye låneopptak for å brødfø familien og kjøpe nytt såkorn. Rentene er skyhøye.

Vinod Kumar blir en del av en årelang, dyster statistikk over indiske bomullsbønder som har tatt selvmord.

I går kom ny forskning som viser hvor ekstrem oppvarmingen som skjer nå, egentlig er. Selv den hete romertiden og varme høymiddelalderen blekner. Den gang var det naturlig. Det er det ikke nå.

Kom Paris-avtalen for sent?

Desember i fjor: Miljøvernere og statsledere jubler for verdens første klimaavtale som pålegger alle land ”å gjøre noe”. I avtalen står det at oppvarmingen skal begrenses til to grader, helst 1,5 grader.

Det gikk en sitring gjennom kroppen da avtalen ble klubbet. Det for gjennom meg: Skal vi virkelig klare å begrense de verste klimaendringene?

Men forskerne var raskt på banen: De store forsinkelsene i klimasystemet fra vi slipper ut klimagasser til oppvarmingen skjer, gjør at det er usannsynlig at vi klarer 1,5 grader. Vi har allerede sluppet ut for mye.

Er det skremsel, eller dør folk allerede?

Det er mange årsaker til gjeldsspiral og sviktende avlinger, men India ble rammet av en intens hetebølge sist sommer. Flere tusen døde, store avlinger ble ødelagt. Den nest verste hetebølgen i landets nyere historie.

Forskerne kan ikke si at den hetebølgen og den flommen skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det har alltid vært hetebølger og flommer. Men de kommer oftere enn før – og er tøffere. Klimaforskerne tviler ikke på årsaken. Det er mange rapporter siden FNs klimapanel advarte mot at ekstreme hetebølger med dagtemperaturer på over 40 grader vil bli en av de mest dødelige klimaendringene.

Ifølge New York Times har åtte av de ti mest dødelige hetebølgene i verden inntruffet etter 1997. Center for Research on the Epidemiology of Disasters i Brussel anslår at 140.000 mennesker har omkommet i hetebølger de siste to tiårene. Er det bare starten?

0,13 grad varmere enn i 2014. Er det virkelig noe å bry seg om?

Nylig kom de harde fakta fra flere av verdens største meteorologiske institusjoner: 2015 ble det varmeste år noensinne.

Det er allerede én grad varmere enn det var før den industrielle revolusjonen. Det ble satt varmerekord i 10 av fjorårets 12 måneder.

Aldri før har økningen fra ett rekordår til et annet vært så stor som fra forrige rekordår i 2014 som til 2015.

Fjoråret ble 0,13 grader varmere enn året før. Det høres veldig lite ut, men i klimasammenheng er det svært mye på bare ett år.

Hallo! Ikke rart det er så varmt. Tidenes El Niño herjer i Stillehavet.

Naturlige variasjoner er ikke årsaken til rekorden i 2014 som ble så grundig slått i 2015. Egentlig skulle det blitt kaldere, men varmerekorder settes på løpende bånd.

Allerede i fjor sommer varslet forskerne at 2015 kunne bli et rekordår. Meldingene som dumpet ned på e-post fra NASA og amerikanske meteorologimyndigheter, var krystallklare. Kontrasten mellom seriøse amerikanske forskere og amerikanske presidentkandidater ble mer og mer grell.

Trenden fra 2014 fortsatte med flere varme vårmåneder, og dessuten var en kraftig utgave av værfenomenet El Niño på gang i Stillehavet. Men fordi mesteparten av varmen fra et El Niño-oppvarmet hav for alvor først ender i atmosfæren nå i 2016, var forskerne fra de store instituttene sikre på at våre utslipp er hovedårsaken til det som skjedde i 2015:

”Hele systemet varmes ubønnhørlig opp”, sier Gerald A. Meehl fra amerikanske National Center for Atmospheric Research til New York Times.

Solen styrer alt, sto det i en e-post. Hvor sant er det?

Den virkelige varmeeffekten av El Niño kommer altså i månedene fremover. Derfor tror forskerne at det blir enda varmere i år enn i fjor.

(Hvis det er noe rettferdighet i denne verden, må da denne glohete kloden tilgodese oss med litt mer varme i Norge til sommeren?)

Men husk: Vær og klima er ikke det samme. Klima er summen av alt vær over flere tiår. Derfor kan det godt være iskalde vinteruker i Norge og snøstorm i New York selv om klimaet varmes opp. (Det siste er svar på endel hånlige e-poster den siste tiden.)

Temperaturen på Jorden er styrt av hvor mye energi vi mottar fra Solen og hvor mye energi som stråles ut i verdensrommet igjen. Mengden drivhusgasser i atmosfæren bestemmer hvor mye som slipper ut.

De siste ti tusen årene (altså fra vi krabbet ut av steinhulene våre), har omtrent like mye sluppet inn som ut. Derfor har vi hatt et forholdsvis stabilt klima. Når den globale temperaturen nå stiger, viser det skjevheter i energibalansen.

Klimaforsker Marianne Tronstad Lund forklarer: – Det kreves store mengder energi for en så rask oppvarming på én grad av atmosfære, hav og land som vi nå opplever. Det stabile klimaet, som har vært en forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon, er i endring. Selv tilsynelatende små endringer kan få alvorlige konsekvenser for oss, sier hun.

Stopp! Det er jo oppvarmingspause.

Mange har hevdet at den globale oppvarmingen er over eller har tatt en pause. Med utgangspunkt i det rekordvarme El Niño-året 1998 konkluderte mange med at oppvarmingen hadde vært liten, eller at det sogar var blitt kaldere.

Tar man utgangspunkt i slike ekstreme år, er det selvsagt med utflating etterpå. Jeg har forsøkt å forklare dette for endel de siste årene: Å avblåse klimakrisen med utgangspunkt i 1998, blir som å si at det aldri har vært høye snøfonner i Norge, fordi vi har hatt lite snø de siste årene.

Da NASA la frem sine 2015-tall, stilte sjefen for klimaavdelingen, Gavin A. Schmidt, det retoriske spørsmålet til seg selv: ”Finnes det bevis for en pause i den langsiktige globale oppvarmingen?”. Og han svarte: ”Svaret er nei. Slik var det før fjoråret, men det er enda mer åpenbart nå.”

Seniorforsker Marianne Tronstad Lund ved senter for klimaforskning, CICERO, er meteorolog og atmosfærekjemiker. Hun forklarer:

-Årene etter 1998 har alle vært blant de varmeste som er registrert siden temperaturmålingene begynte. Men målingene tyder på at temperaturstigningen har gått saktere enn i tiårene før. De første årene etter 1998 ble utviklingen tilskrevet naturlig variasjon i klimasystemet. Men ettersom det fortsatte, ble forskerne mer opptatt av om naturlige svingninger kanskje ikke var hele forklaringen. Hadde vi overvurdert klimasystemets følsomhet?

– Mange teorier er blitt undersøkt. De siste årene har flere forskere påpekt at fokuset på global bakketemperatur gir et ufullstendig bilde av det som skjer i klimasystemet. Målinger viser nemlig at også havet blir varmere. Det betyr at store mengder energi hoper seg opp der. Når vi ser på et helhetlig bilde av utviklingen i atmosfæren, i havet og på land, er det derfor ingen tegn til at oppvarmingen har stanset, skriver Lund i magasinet Klima.

– Analyser som bruker ferske satellittmålinger over Arktis, der vi har få målestasjoner, viser for eksempel en temperaturøkning lengst mot nord som er rask nok til å fjerne hele «pausen». Forskerne advarer mot å legge for mye vekt på en relativt kort periode når vi snakker om klimaendringer. Klimasystemet og klimautviklingen er kaotisk, med store årlige variasjoner, forklarer hun.

Noen meteorologer roper krise, har de grunn til det?

Tidligere år har de globale temperaturutregningene vært litt ulike. Det er brukt heftig som argument av dem som mener global oppvarming er en bløff – inkludert de fleste republikanske presidentkandidatene i USA.

Men i år er enigheten sterk. De to store amerikanske institusjonene NASA og NOAA utfører separate analyser. Det samme gjør britiske Met Office Hadley Centre og Japans Meteorologisk institutt.

De fører inn titusenvis av målte temperaturer fra høyt oppe i atmosfæren til dypt nede i havet.

-De etterlater ingen tvil. Verden blir varmere – fra øverst til nederst, sier seniorforsker Marianne Tronstad Lund.

Alle fire konkluderte med 2015 som det varmeste året de har analysert. I USA og Europa ble 2015 nest varmeste år.

Det er viktig å huske at global oppvarming ikke betyr at det blir varmere overalt og at temperaturen ikke øker like mye hvert år.

Dette er en gradvis prosess.

Amerikanske NASA konkluderer slik:

”2015-rekorden er fortsettelsen av en lang oppvarmingstrend som hovedsakelig skyldes økte mengder CO2 og andre drivhusgasser som mennesker har sluppet ut i atmosfæren. Mesteparten av oppvarmingen har skjedd de siste 35 årene, og 15 av de 16 varmeste årene som er målt, har vært etter 2001.”

Klarer kan det vel ikke sies.

(Så kan man jo bestemme selv hvem det er lurt å høre på: Ekspertene i NASA eller nettrollene på Facebook.)

Det var skikkelig varmt da Cesar herjet – og han kjørte ikke bil!

Forskerne bruker klimamodeller som et hjelpemiddel for å si noe om hvordan fremtidens klima blir og hvordan fortiden har vært.

I går ble ny kunnskap om Europas klima de siste 2100 årene publisert i tidsskriftet Environmental Research letters.

Fortidsklimaforsker Johannes Werner ved Bjerknessenteret er en av 45 forskere fra 13 land som har talt årringer i tusenvis av gamle trær og bygninger og gransket historiske dokumenter for å skaffe mer presis kunnskap enn modellene har klart å gi. De har rekonstruert sommertemperaturer siden romertiden til nå.

Werner ble svært overrasket over hvor store naturlige variasjoner de avslørte:

– Rekonstruksjonen viser at den naturlige temperaturvariasjonen har vært større enn vi tidligere har trodd, sier han.

– Og like interessant, det er et faktum at gjennomsnittstemperaturer fra de siste tredve årene beveger seg utenfor rammen av de naturlige svingningene. Altså at tidligere svingninger var naturlige – vulkaner kjølte, og endret solaktivitet varmet.

Det var varmt i romertiden opp til 300-tallet, så fra 400-tallet til 700-tallet fulgte en kjøligere periode. Fra høymiddelalderen rundt 1200 ble en ny varm periode etterfulgt av den lille istiden fra 1300-tallet til 1800-tallet.

De store variasjonene mellom disse historiske periodene viser seg å ha vært mye større enn det klimamodellene har vist. Forskerne konkluderer temmelig dramatisk. Ettersom de bruker de samme modellene til å beregne fremtidens klima, tyder mye på at modellene også har undervurdert hvor intense hetebølger vi kan vente oss i fremtiden.

De frykter altså at fremtiden blir verre enn de har varslet til nå.

Så, nyt snøen når den er her. Og vit at mange millioner mennesker vil måtte flytte på seg de neste tiårene fordi det blir ubeboelig der de lever nå.