Det store hage-bedraget

Kjøpt jord på hagesenteret i det siste? Høyst sannsynlig er du lurt. Du har kjøpt torv, som hagen din ikke trenger. Og som gjør deg til klimaskurk.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
  • Denne artikkelen ble først publisert 13. mai 2016.

Les hva torvbransjen, klimadepartementet og Oslo kommune mener om dette nederst i saken.


Torv inneholder ingenting plantene i hagen din trenger. Alt må tilsettes. Men ikke nok med at du bedras: torv øker klimagassutslippene dine, og ved å kjøpe det er du er med på å ødelegge leveområdet til truede norske plante- og dyrearter.

Våren får det til å krible i hagefingrene til Tone Gransjøen fra Krokstad utenfor Ski. Hun gjør som de fleste hageeiere: våronna starter med jordkjøp på hagesenteret. I år var hun ekstra spandabel og kjøpte kugjødselkompost. Bedre kan det vel ikke bli, trodde hun. Inntil hun snakket med en bekjent, gartner Marianne Utengen i Det norske hageselskap.

Tone Gransjøen (t.h) fra Krokstad trodde hun kjøpte kugjødsel. Gartner Marianne Utengen fra Det norske hageselskap forteller at det som kalles kugjødselkompost er torv tilsatt litt kumøkk.

– Mer enn halvparten av innholdet i kugjødselkomposten du får kjøpt, er torv. Tilsatt litt leire og kumøkk. Andre sekker står det jord på. De er like stusslig. I dem er det ofte enda mer torv, bare tilsatt leire, sand og kjemisk fremstilte næringsstoffer. Innholdet i disse sekkene er hverken jord eller kompost, slår Utengen fast.

Hun har med seg en pose med skikkelig kompost, laget av hageavfall, for å vise forskjellen. Den er tung, lukter godt og inneholder tusenvis av mikroorganismer klar for å gjøre det beste for plantene. Torven er lett og nesten luktfri.

Ekte kompost, laget av hageavfall, blir man møkkete av. Sekkejord fra hagesentrene blir man knapp støvete av. Årsaken er at mesteparten er torv.

– Du blir knapt støvete på hendene av å ta på den. Ekte kompost blir du møkkete av, sier gartneren. – Skikkelig møkkete.

Ødelegger myrer

I Norge ødelegges myrer og våtmarker for å forsyne gartnerier og hageeiere med torv. Når myrene tørkes ut og karbonet kommer i kontakt med oksygen, blir karbon som ligger lagret i flere tusen år gamle planterester til CO₂.

Samtidig bruker den norske stat flere titalls millioner hvert år på å verne torvmyrer i Indonesia for å redde klodens klima. Og Regjeringen har i klimakampens navn satt i gang restaurering av norske myrer også. Samtidig som den tillater at andre ødelegges.

Christian Steel fra SABIMA hopper over en grøft på Jødahlsmåsan i Ullensaker hvor Felleskjøpet skal i gang med stort torvuttak for å lage hagejord og jord til gartnerier.

Historien om myrer, torv, hageeiere og norske myndigheters klimakamp er en pussig historie. En gang på 1970-tallet drev Miljøverndepartementet den omfattende kampanjen ”Vern våre våtmarker”. Et slitt klistremerke fra kampanjen sitter fortsatt fast på den gamle fugleboken min. Det er 40 år siden! Men fortsatt ødelegges store myrområder hvert år. Kanskje så mange som tusen fotballbaner. Mest er nydyrking til bønder og veibygging, men torvuttaket for å lage ”jord” er stort.

Myrer er naturens vannlager og flombuffer. En svamp som kan lagre vann 20 ganger sin egen vekt. Myrene var dype flere tusen år før Jesus dukket opp. Når vi ødelegger en myr, ødelegger vi et natursystem som ble dannet da fortidsmennesker bygget Stonehenge i England. Og myr er ikke en fornybar ressurs i et menneskelig tidsperspektiv.

Nå lover bransjen overfor Aftenposten at den skal redusere torvbruk og endre merkingen på sekkene. Og staten lover nye forskrifter.

Myrer lagrer enorme mengder vann og fungerer som buffer mot flom når det regner mye. Når torv skal hentes ut graves dype grøfter for å tørke ut myren.

Myrens voktere liker ikke folk

Noen mil unna, et par dager tidligere, driver de siste restene av en iskald morgentåke over den enorme Jødahlsmåsan i Ullensaker. Luften er krystallklar. Bakken våt. Et tranepar skriker et stykke borte, like etter flyr de på late vinger bort fra myren. De liker ikke folk. Det gjør heller ikke orrfuglene i sørenden. De slutter å spille da svuppet fra støvler i klissvåt torvmyr nærmer seg.

Utallige arter lever på norske myrer. Mange av dem kan kun leve der, og flere er truet av utryddelse.

Bøndene på Ullensaker har tatt ut torv fra Jødahlsmåsan i generasjoner. Mange steder ser man sporene. Men de tok aldri mye, myrens økosystem taklet uttaket og overlevde.

Men for et par år siden ga Ullensaker kommune tillatelse til at Felleskjøpets datterselskap Grønt AS kunne starte moderne industrielt uttak av torv her. Ingen konsekvensutredning, ingen politisk behandling. Det ble kalt "videreføring av eksisterende drift”.

– I realiteten skal det drives moderne industri som vil omforme myren fullstendig. Slike tiltak krever omregulering av arealet som i dag er regulert til landbruk og friluftsformål, mener Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

Forsøk fra Venstre og De Grønne på å trekke tillatelsen, er avvist av det politiske flertallet i den Frp/Høyre-styrte kommunen.

Regjeringen reparerer nabomyren

Noen hundre meter unna ligger en annen stor myr. Også på Aurstadmåsan er det drevet torvuttak og grøfting i gammel tid. Men her skal det ikke ødelegges mer. Tvert imot. Her er staten i gang med å restaurere den gamle myren. Totalt skal Regjeringen bruke 13 millioner kroner på myr-restaurering i Norge i år.

Jødahlsmåsan, som fortsatt er et velfungerende myrsystem, skal altså ødelegges, mens millioner av skattekroner skal brukes for å restaurere nabomyren. Klimagevinsten Solberg-regjeringen får på den ene myren, blir mer enn nullet ut noen hundre meter bortenfor.

Drenering er allerede i gang nord på Jødahlsmåsan. Vannet må nemlig bort. Overflatevegetasjonen fjernes, myren tørkes ut og torven harves opp før enorme støvsugere skal rulles over myren og suge opp torven – flere tusen år gammelt organisk materiale.

Deretter blandes det inn litt leire, kanskje litt sand og kunstgjødsel, før det hele selges til gartnere og hagefolk som jord eller kompost. For ren torv er nemlig ubrukelig. Den er uten næring, nesten steril. I gamle dager ble torv brukt til bandasjer og damebind.

Christian Steel fra SABIMA og Stein Vegar Leidal sier de kanskje hadde hatt lettere for å akseptere torvuttak hvis det man produserte var viktig. –Men myrene ødelegges for å skape et totalt unyttig og unødvendig produkt, sier Leidal.

Enormt karbon-lager

Christian Steel leder SABIMA – en paraply for mange små og store naturorganisasjoner i Norge. Han kan fortelle at omtrent en tredjedel av norske myrer er ødelagt. Kanskje så mange som halvparten. Steel har gjort myrvern til en fanesak.

– Moderne torvdrift ødelegger myrene fullstendig. I løpet få år forvandles viktige økosystemer til månelandskap. Torvmosen og annet liv fjernes. Og fuglene, sommerfuglene og øyenstikkerne forsvinner, forklarer han, og forteller at det er flere ganger så mye karbon i myrene som i regnskogene.

– Fortsatt er 950 millioner tonn karbon lagret i de gjenværende åpne myrene våre. Dette må få ligge i fred.

Mange millioner tonn karbon ligger lagret i norske myrer. Når myrene tørkes ut kommer eldgammelt organisk materiale i kontakt med oksygen og det dannet CO2 som ender i atmosfæren.

Krever torv-forbud

Når torven hentes ut fra myrene frigjøres karbonet og blir til CO₂. En sekk hagejord tilsvarer CO₂-utslipp fra en biltur fra Oslo til Drammen, ifølge Steel. SABIMA krever forbud mot torvuttak i Norge. De vil også ha forbud mot at torv selges som hagejord, for å unngå at et mulig norsk forbud erstattes med torvimport fra andre land.

Stein Vegar Leidal er lokal myrverner, Venstre-politiker og styremedlem i Avfall Norges prosjekt ”God jord” som jobber for bruk av mer kompostbaserte jordprodukter.

– Hvis det man produserte av myren hadde vært viktig, ville det kanskje vært greit. Men Jødahlsmåsan og andre myrer ødelegges for å skape et totalt unyttig og unødvendig produkt. Torv du bruker i hagen er borte etter et år, og har ikke forbedret jorden i det hele tatt. Kostnaden er stor, mener Leidal.

– 17 rødlistede, truede arter lever på Jødahlsmåsan. Derfor er det så meningsløst.

Det er drevet torvuttak på Jødahlsmåsan i generasjoner. Men kun i lite omfang. Dette er rester fra gammelt uttak hvor torvblokker ble skåret ut. Dagens industrielle planer innebærer mye større inngrep.

Steel og Leidal trasker over morgenmyren. Banner litt når gressmatten de tok sikte på ikke er trygg grunn likevel, og vann sildrer inn i støvlene. Men våte sokker er raskt glemt når orrfuglen starter spillet igjen. Storspoven hyler, heiloen piper høyt og en skogsnipe flyr opp foran oss.

I mange land er torv i hagejord helt ut. Italia bruker det knapt. Briene har ødelagt 70 prosent av myrene sine, og i Storbritannia har forbrukerne krevd torvfri jord i mange år. Britiske hagesentre med respekt for seg selv profilerer seg som torvfrie. I Norge er til og med økologisk jord stappfull av torv fra myrer.

Torvmosen på myrene har evnen til å lagre vann tilsvarende sin egen vekt 20 ganger. Derfor er myrene også viktig for å hindre flom.

– Norsk torvproduksjon er utrolig gammeldags. Helt ut, rett og slett, sier Christian Steel.

– Utvinnes hele Jødahlsmåsan, vil det føre til CO₂-utslipp på nærmere tre hundre tusen tonn. Det er det samme som 150 000 biler slipper ut på et år. De dypeste delene inneholder åtte-ni tusen år gammelt organisk materiale. Hadde det vært CO₂-avgift på torv, måtte de betalt mange titalls millioner kroner.

Christian Steel i SABIMA viser hvordan de dype grøtene som er laget på Jødahlsmåsan vil tørke ut hele myra.

Føler seg lurt

Tilbake i Tone Gransjøens hage på Krokstad, er gartner Marianne Utengen fra Hageselskapet skeptisk til at hagesentrenes nye, torvfrie jord laget av bambusfiber fra tropiske land.

– Slik langtransport av organisk materiale er ikke stort bedre enn torv. Vi må tenke kortreist. Hjemmelaget kompost er det beste, mener hun, og påpeker:

Tørket torv veier absolutt ingenting. I gamledager ble den brukt til bandasjer og damebind fordi den nesten er steril. Og den inneholder heller intet nyttig for plantene.

– Nordmenn kjører først hageavfallet til fyllingen. Så handler de ”jord” på hagesenteret på hjemveien. Det er tullete. Folk kjører bort gull og kommer tilbake med luft.

De fleste med hage har plass til en liten kompost, mener Utengen.

– Hvis ikke, kjøp ferdigkompost på gjenvinningsanlegget til en brøkdel av prisen. Det er billig og best for hagen.

Gartneren er enig med kolleger som mener at torv har gode dyrkingsegenskaper når det tilsettes næring.

– Men når vi vet at torvuttak ødelegger biologisk mangfold og fører til klimaendringer, er det ikke noe reelt valg. Vi må slutte med torv. Gode krefter jobber på spreng for å få i gang masseproduksjon av gode alternativer både for hagefolk og gartnerier. Ansvarlige og litt mer kravstore forbrukere kan få fortgang i dette, påminner hun.

En av dem kan bli hageeier Tone Gransjøen. Hun føler seg litt lurt.

– Jeg trodde virkelig at kugjødselkompost var kumøkk, ikke at mer enn halvparten er torv. Jeg blir trist når jeg hører at torvuttaket ødelegger verdifull natur og skal bli langt mer kritisk. Kunnskap gjør sterk.


TORVBRANSJEN: "Ja, enig i at det er feilmerking"

Ja, jeg er enig i at produkter med 60 eller 95 prosent torv kan oppfattes feilmerket når det står jord på sekken.

Det sier Roy Bonnegolt, direktør i Felleskjøpets datterselskap Grønt AS. Dette selskaper eier Degernes Torvstrøfabrikk som skal i gang med torvuttak på Jødahlsmåsan i Ullensaker.

Kanskje merke som på brød?

– Jeg er ikke enig i at det er bedrageri, og det er ikke gjort av vond vilje. Det har alltid vært slik. Torv har vært en naturlig del av all omsetning av hagejord. Men jeg ser at vi med fordel kan merke annerledes, sier Bonnegolt.

– Kanskje et lignende system som for grovhetsmerking av brød, hvor det tydelig kommer frem hvor mye torv det er i sekken er en løsning, sier han.

– Jeg er heller ikke negativ til CO₂-avgift på torv for å gjøre torvfrie produkter mer konkurransedyktig. Men da må det også være avgift på importert torv, sier han.

Felleskjøpet er blant de store torv-produsentene her i landet og er deleier i Nordic Garden som produserer det kjente merket Simonstorp. De produserer også flere av hagesentrenes egne "jordtyper".

Ja, torv er problematisk

Roy Bonnegolt sier de jobber intenst for å utvikle alternativer til torv. Blant annet vurderer de trefiber fra papirfabrikker.

– Oppmerksomheten rundt klima og torv har gjort at bransjen har fått et press på seg. Vi har satt i gang en omfattende prosess. Men dette tar tid. Første etappe blir torvreduserende tiltak, hvor vi reduserer til 40–50 prosent torv. Da vil vi oppfylle vår andel av klimaavtalen fra Paris, sier han, men understreker at det foreløpig ikke finnes gode nok alternativer til proffmarkedet.

– Dere er altså enige i at torvuttak er problematisk i klimasammenheng. Er målet å fjerne torv helt i jordproduktene?

– Ja, på lang sikt tror jeg det vil være mulig. Det er ingen tvil om at vi tar ut en ikke-fornybar ressurs, sier han, og legger til at torvindustrien bare står for en liten andel av myrødeleggelsene i Norge. – Veibygging tar for eksempel mye, mye mer.

Alternativet er verre

Roy Bonnegolt sier torvutvinningen på Jødahlsmåsaen er forsvarlig. – Ja, vi grøfter og det gir CO₂-utslipp. Men det er drevet torvuttak der i mer enn hundre år. Alternativet vårt er å kjøpe torv fra Baltikum, Sverige eller Finland. På grunn av transporten ville det gitt enda høyere utslipp, sier han.

– Målet er ikke å tømme Jødahlsmåsan, men foreløpig er det beste alternativ. Og det er ikke et urørt naturområde vi går inn i, sier han.


"Kan ikke drive klimapolitikk etter innfallsmetoden"

Nye forskrifter skal gjøre det vanskeligere å ødelegge myrer i fremtiden

Dette hevder Klimadepartementet. Men departementet vil ikke gjøre noe for å stanse torvutvinning på Jødahlsmåsan.

– Men er det ikke litt rart at dere bruker store summer på å restaurere nabomyra av klimahensyn. Effekten blir mer enn nullet ut av Felleskjøpets uttak på Jødahlsmåsan?

– Klimapolitikken er full av paradokser. Problemstillingen med myr i klimapolitikken er relativt ny. Vi kan ikke drive klimapolitikk etter innfallsmetoden og vedta ting med tilbakevirkende kraft, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet.

Han sier forskriftene for nydyrking av myr skal endres.

– Vi er i gang med politiske prosesser for å få til endringer. Vi trenger nye virkemidler, sier han.

– Er det aktuelt å forby torvuttak i Norge?

– Vi skal vurdere konsekvensene av torvuttak i Norge. Mer vil jeg ikke si nå, sier Jens Frølich Holte.


Oslo vil bruke slam fra drikkevann

Kanskje vinner Oslo kommune (av alle!) kappløpet om norsk helt torvfri hagejord.

Kommunen forsøker å erstatte torv med humusslam fra rensingen av byens drikkevann.

Planen er at Oslos ”tigerjord” skal være helt uten myrtorv innen et år eller to.

– Vi håper det ikke tar lengre tid. Prøvedyrking i fjor var veldig lovende, og vi fortsetter i år, sier seksjonsleder Tormod Kisen.

Tigerjorden har i dag ”bare” femti prosent torv – det laveste nivået i hagejord på markedet.

Oslokompost er en del av renovasjonsetaten i Oslo. De tar imot hageavfall fra private og offentlige. Kverner det og lager kompost av kvister, løv og gress. Hvert år selges flere hundre tonn ren kompost (uten et gram torv).

– Det er blitt en kjempesuksess uten at vi har markedsført det. Det som i utgangspunktet er avfall blir til en ressurs for både hagefolk, etater og bedrifter, sier Kisen.

I tillegg til at det Oslo selger er ekte kompost som hageplantene trenger er det billig. Hvor ellers får du 20 liter kompost for 25 kroner eller 40 liter jord for en femtilapp?