Den tause våren i fuglefjellet
Fiskebestander i Nordsjøen har kollapset. Nå dør fuglefjellene. Klimaendringer rammer Norge nå.
tekst og foto (Runde) Ole Mathismoen foto (Oslo) Stein Bjørge video Sandra Mørkestøl illustrasjon Terje Tønnessen presentasjon Per Byhring
Runde, Norges stolthet, vårt sørligste fuglefjell
Det er nesten helt stille. Ingen skrik fra krykkjer.
Fjellet er ikke lenger hvitt av fugleskitt.
Hundretusener av fugler er borte vekk, mange arter sliter med å overleve.
1,5 grad varmere
Klimaendringer skjer ikke bare i land langt borte og i lange rapporter.
De siste 15-20 årene er Nordsjøen og Skagerrak blitt 1,5 grader varmere om sommeren.
Ikke rare forskjellen for en badegjest, men for økosystemene er det dramatisk.
Oljen, Norges nasjonalrikdom, slår tilbake.
Vi er i ferd med å miste litt av vår naturarv fordi oljen vi selger brennes, og drivhuseffekten øker.
Lite, men svært mye
«Klimaendringer har ført til varmere hav.»
«1,5 grader er svært mye, og det er trolig en av årsakene til at hele økosystemet er kommet i ulage. Skiftet vi kan observere, eller det som kanskje kan kalles et sammenbrudd, skjedde rundt år 2000. Det har skjedd svært raskt.»
Tore Johannessen, havforsker
Lundene tåler det
Lundene tåler 1,5 grader, fiskeyngelen tåler det.
Hvorfor går det da så galt?
Jo, økosystemer som er formet gjennom tusener av år forstyrres, kommer i ulage.
Helikoptrene kommer!
Solen er på hell.
Tusenvis av små prikker flyter nede på havet under fuglefjellet på Runde.
Så, med ett, brytes stillheten. En svak flaprende lyd, som fra et bitte lite helikopter.
Så sterkere, så flere, så veldig mange. Det er svermetid for lundene.
Luftrommet over ura på nedsiden av meg er fylt av lynraske, små, runde kropper med papegøyenebb.
Tusener av turister fra hele verden hvalfarter til fuglefjellene våre for å oppleve dette.
Blir det unge i år?
Et lundpar, som har kanskje holdt sammen i ti-femten år, kikker overlegent, men nysgjerrig på meg.
Pusser vingene, før de gnir nebbene mot hverandre på lundevis.
Vil de to legge egget sitt i år, vil de klare å fø opp ungen?
Kommer stimene av sildeyngel nedenfra Haugesund-traktene i år?
«Vi må bare se på at det skjer»
«Tidligere kortvarige svingninger i fuglefjellene skyldtes naturlige variasjoner og overfiske. Klimaendringene som rammer Nordsjøen nå, er mer fundamentale og ikke kontrollerbare. Vi kan gjøre lite annet enn å se på at det skjer.»
Dag O. Hessen, Biologiprofessor
Synet bedrar
For en førstegangsbesøkende fremstår de stupbratte fjellveggene på Runde som et biologisk mirakel.
Det er fortsatt mye fugl her. Det er berusende å stå i.
Men ornitologene, biologene og havforskerne vet at synet bedrar.
Rester
«På en måte er det bare restene igjen her nå. Det har skjedd så raskt. Det er så stille. Det gjør vondt».
Alv Ottar Folkestad, ornitolog
Hvorfor blir fuglene borte?
Det er blitt varmere i havet de siste 20 årene – ca. 1,5 grader.
Dette påvirker ikke fuglene direkte, men hvorfor ser vi da en nedgang i bestanden på fuglefjellet?
For å finne ut dette er vi nødt til å dykke ned i havet.
Fuglene er del av en næringskjede som starter her nede hos planktonalgene.
Plankton er mat for raudåte...
...som er mat for fiskeyngel...
...som igjen blir mat for fuglungene.
Men når havtemperaturen stiger påvirkes denne næringskjeden.
Planktonmaten til raudåta blir borte...
...raudåta flytter nordover...
...og fiskeyngelen finner dermed ikke mat. Mange overlever ikke.
Det er havtemperaturen som bestemmer når fiskeyngelen kommer til fuglefjellet, mens det er lyset som bestemmer når fuglene kommer dit.
Så når temperaturen stiger, vil ikke disse to hendelsene sammenfalle lenger.
Dermed finner ikke fuglene nok mat til ungene sine når de ankommer fuglefjellet, og bestanden minker.
Minkende fuglebestand på Runde
HavhestFor 20 år siden Norges desidert største koloni. I 1980 ett tusen hekkende par. I fjor 10–15 individer, men ingen hekket.
ToppskarvFør hadde Runde verdens største koloni, spredte eksemplarer er fortsatt i området, men ingen hekket i Skarveura i fjor.
KrykkjePå 1970-tallet hekket 100 000 par på Runde. Kanskje det dobbelte. I fjor ble ingen krykkjeunger klekket.
Lomvi10 000 par hekket frem unger hvert år på 1980-tallet. I fjor svært få, et par titalls. Sannsynligvis fikk hvert par frem bare 0,1 unge i snitt – altfor lite til å sikre bestanden.
Lunde100 000 par hekket, ytterligere titusener av ungfugler helt til for ti år siden. Så gradvis reduksjon. I fjor hekket 50–70 000 par. Kanskje færre.
Teist350 i 1980, nå bare få igjen.
TerneKanskje hekket 500 par på Grasøya nord for Runde på 1980-tallet. I fjor var bare noen få å se.
Alke3–5000 par for ti år siden, nå bare svært få.
Norske sjøfugl truet
58 ulike arter.
28 av dem lever på havet hele året, bortsett fra når de ruger.
23 av artene er rødlistet i Norge (listen over truede arter).
8 arter er sårbare.
11 er nær å være truet.
Lomvi og nordlig sildemåke er direkte truet av utryddelse.
Norge har Europa-ansvar for 7 arter, det vil si at mer enn 25% lever i Norge.
Ørnene henger over meg - 11 eller 12 tilsammen. Magisk.
Lundene blir ofte over 20 år gamle, rekorden er over 40.
Da er det ingen krise med et år eller to uten unger, eller om junior blir havørnmat ett år.
Når de mørke årene blir mange etter hverandre går det ut over lundebestanden.
Kanskje den forlengst er fordømt fra Runde, at den nå bare lever på restene av gammel storhet inntil dagens voksne dør ut?
Matmangel
«Sammenhengene i naturen er kompliserte, vi sliter med å forstå dem. Men vi vet likevel nok til å si at det som skjer i fuglefjellene i stor grad skyldes matmangel.»
Tore Johannessen, havforsker
Når rakner korthuset?
På skjæret et stykke utenfor fuglefjellet på Runde sitter tre toppskarv.
Fjellets hekser.
Så smale og elegante når de litt engstelig strekker halsen mot himmelen.
Men så veldig rotete, litt hekseaktige når de flakser opp når vi kommer for nær.
To svartbak blir dovent liggende.
«Når noen arter flytter nordover og noen ikke klarer seg i det hele tatt, endres artssammensetningen i økosystemet.»
«Det innebærer fundamentale skifter som vi ikke kan styre, og det får konsekvenser for alt fra fugler til fiskbare fisk.»
«Det er ikke slik at økosystemet faller sammen som et korthus når en art forsvinner. Men vi vet ikke hvilke som er så essensielle at økosystemet kollapser helt.»
Dag O. Hessen, biologiprofessor
På museum allerede
- Hva er det, pappa?
- Geirfugl.
- Har du sett den?
- Nei, den er utdødd. Mennesker jaktet og drepte alle sammen.
- Hvorfor det?
- Mennesker tar ofte mer fra naturen enn de trenger.
Vi går til en monter litt bortenfor:
- Men dem har jeg sett. Dette er det fuglefjellet jeg besøkte da jeg var bortreist.
Monteren er full av utstoppede sjøfugl i et kunstig fjell.
- Hva heter de hvite?
- Krykkje.
- Så du så mange?
- Nei, de er nesten borte.
- Men de da, de svarte der, og de svarte og hvite?
- De heter lomvi og alke. Men jeg så ikke dem heller.
- Har mennesker drept dem også?
- Ja, på en måte. Vi har gjort havet varmere.
- Hæ? Er de i himmelen?
... De venter ikke på svaret. Nå frister den utstoppede bjørnen og gaupa.
Dette ble nok hodebry og bekymringer for to fireåringer.
Tenk om fuglefjellet på Zoologisk museum får samme status som geirfuglen når fireåringene blir voksne?
Allerede er det på vei til å bli et museum for hvordan det var før, ikke hvordan det er nå.
Ole Mathismoen har dratt videre på klimareisen. Bli med til isbreene i Kongsfjorden:
Den iskalde katastrofen
Klikk for å lese reportasjen fra Svalbard
@olemathis
Journalist Ole Mathismoen om #klodenvår:
Om halvannet år, i desember 2015, skal verdens ledere gjøre et nytt forsøk på å bli enige om en global klimaavtale. Frem til da vil vi i Aftenposten vise hvordan mennesker og dyr allerede påvirkes av klimaendringer. Vi skal skrive, filme, fortelle og fotografere. Vi skal forklare hva som skjer, hvilke konsekvenser det får og ikke minst hvilke løsninger som finnes. Og selvsagt hva våre og verdens politikere gjør og ikke gjør. Og vi vil ha debatt!