- Afrika må bli fornybart
Energiforbruket i sør skal økes dramatisk. Skjer det på gamlemåten de neste par tiårene, er verden ille ute. Klimaendringene vil bli ustoppelige.
- Denne artikkelen ble først publisert i 2014.
22 afrikanske land har undertegnet en avtale om et tett samarbeid om produksjon og utveksling av fornybar energi etter nordisk modell for felles kraftmarked.
Frem til 2050 er det beregnet tredobling av Afrikas energiforbruk. I Sørøst-Asia og Latin-Amerika forventes dobling.
Til nå har kull og olje vært svaret på rask økning i energiproduksjonen når store u-land er blitt verdens raskest voksende økonomier – eksempelvis i Kina, India og Brasil. Tilsvarende økonomisk vekst er på gang i mange land på den sørlige halvkule. Og det er mer enn nok billig kull å ta av i hundrevis av år fremover.
Adnan Z. Amin er generaldirektør i det internasjonale fornybarenergibyrået IRENA. 143 av verdens land er medlem og 29 til er på vei.
– Vinduet for at vi skal klare å begrense oppvarmingen til to grader lukkes om få år. Hvis vi ikke gjør det riktige de nærmeste årene vil to grader bli uoppnåelig. Forbruket av energi i Afrika, Asia og Latin-Amerika er i stor grad nødt til å dekkes fra fornybare kilder som sol, vind og vannkraft for at klimaendringene skal begrenses.
– Er det realistisk?
– Ja, absolutt. Potensialet for å produsere ren energi fra vind, sol, vann og jord i for eksempel Riftdalen i det østlige Afrika er enormt. Når nå 22 land i regionen ønsker å utvikle et felles kraftmarked etter nordisk modell sier det alt om lyst og behov. Og teknologien er på plass. Utfordringen er kapital.
– Som på København-toppmøtet i 2009 ser det ut til at finansiering av klimatiltak i u-land vil bli den store konfliktsaken også i Paris nå i desember. Er dette avgjørende for å få enda større fart på fornybar-utbyggingen?
– Ja. Selv om både sol og vind er blitt svært mye rimeligere kreves svært store investeringer ved utbygging. Og risikovillig kapital står ikke i kø. Når det kreves overføringer fra nord til sør er det ikke snakk om gaver eller tradisjonell bistand. At energiutbyggingen i Afrika, Asia og Latin-Amerika blir fornybar er avgjørende for hele verdens fremtid, for hele det globale klimaet. Det er et løft som må tas sammen.
– I 2013 ble det investert like mye i fornybar som i fossil energi. Trenden fortsatte i fjor og i år. Er dette et blaff eller tegn på et reelt skifte?
– Jeg er overbevist om at vi ser et reelt skifte. I fjor ble det investert for mer enn 260 milliarder dollar i fornybar energi. Fra 2009 til 2014 falt kostnadene for å produsere solenergi med 75 prosent, produksjonen av vindkraft økte med 30 prosent. For ti år siden hadde 50 land planer for utbygging av fornybar energi. Nå har 164 land slike planer. For ti år siden hadde bare rike land råd til å bygge ut fornybar energi i stort omfang. Nå ser selv de fattigste landene at fornybar kan bli veien til både økonomisk vekst og økt sysselsetting.
– Men fortsatt dekker fornybar bare en liten del av global energiproduksjon?
– Målet er en dobling innen 2030 til 36 prosent av elproduksjonen. Det, i kombinasjon med omfattende energieffektivisering, er den mest effektiv måten å klare togradersmålet på. Vi har finstudert mulighetene i flere land, blant annet Kina og USA. Studiene viser at det er fullt mulig få til. Men like viktig, eller viktigere, er det at ny energiutbygging i Afrika, Sørøst-Asia og Latin-Amerika i hovedsak er fornybar.
– Og da må de ha hjelp?
– Ja, men mye skjer allerede. I Chile produseres nå sol- og vindeenergi som er billigere enn kull- og oljekraft. I Sør-Afrika tilsvarende. De ser en fremtid uten kull. Er positivt momentum smitter over hele verden.
– Kan skiftet skje enda raskere – enn en dobling av fornybarandel innen 2030?
– Ja. Det skjer store investeringer i forskning og utvikling av batteriteknologi, overføringsnett (smartgrid), nye generasjoner vindturbiner og sol som indikerer at vi står foran en global energirevolusjon i løpet av få tiår, sier Adnan Z. Amin.
