Her gikk mobilalarmene i Oslo

Var mobilovervåkingsutstyr i bruk i Oslo før jul? Her forklarer sikkerhetsselskapene hvorfor de mener det ikke er tvil. Følg med, dette er komplisert.

av: & multimedia: & video:

Mobilovervåkingssaken steg for steg - en rask innføring

I en ny analyse åpner sikkerhetsselskapet Delma dørene inn til de 42.000 enkeltmålingene som ble gjort i Oslo i desember.

Les hele rapporten her.

Et teknisk vedlegg som går enda litt mer i dybden, finner du her.

Fire spor som peker mot mobilovervåking

PST har kommentert bare ett av dem.

1. Store variasjoner i signalene

Signalstyrken fra en basestasjon varierer alltid når du beveger deg. Mobilen din regner fortløpende ut reseleksjonsverdien, bl.a. ut fra basestasjonens signalstyrke, og kobler seg til den med høyest verdi.

Falske basestasjoner manipulerer både signalstyrke og reseleksjonsverdier for å lokke mobiler til seg.

PST mente variasjonene var "helt normale" og at sikkerhetsselskapene hadde "feiltolket" verdiene i Oslo-nettet.

Dette viste målingene:

1,2 prosent av basestasjonene hadde kraftige svingninger i signalstyrken og reseleksjonsverdiene, selv om mobilene knapt var i bevegelse.

Utenfor regjeringskontorene steg f.eks. reseleksjonsverdien fra en ukjent basestasjon fra 43 til 83 i løpet av seks meter, noe som aldri skal skje.

Også ved ambassadene i Drammensveien, ved Stortinget og Aker Brygge ble det registrert store utslag.

2. Basestasjoner bytter områdekode

Når mobilen forflytter seg til et nytt område i mobilnettet, oppgir basestasjonene en ny områdekode. Det fører til at mobilen din må gi fra seg ID-data.

Mobilovervåkingssystemer sender ofte ut falske områdekoder for å lure mobilen til å gi fra seg informasjon.

Dette viste målingene:

Åtte av de 676 kartlagte basestasjonene byttet områdekode med få meters mellomrom, og uten å skifte radiokanal. Sted: Stortinget, Fornebu, Nydalen og Skøyen. Det skal normalt ikke skje i mobilnettet.

PST har ikke kommentert funnene.

3. To basestasjoner på samme radiokanal

Signalene til og fra din mobiltelefon går over en radiokanal. For å unngå store forstyrrelser på nettet, skal basestasjonene i et avgrenset område alltid sende på forskjellige kanaler. IMSI-catchere "kaprer" ofte kanalene til andre basestasjoner for å kunne sende signaler.

Dette viste målingene:

22 av 676 kontrollerte basestasjoner dukket opp på en radiokanal som allerede var i bruk med mindre enn 30 meters avstand mellom målepunktene. Sted: Aker brygge, Barcode, Regjeringskvartalet, Skøyen og Stortinget.

Teleselskapene har opplyst at det ikke var tekniske feil i områdene. PST har ikke kommentert funnene.

4. Basestasjoner bytter nettverk

Teleselskapenes basestasjoner opererer på hver sitt nettverk og på egne kanaler. En basestasjon skal aldri bytte nettverk eller bruke et annet teleselskaps nettverk. Noen typer overvåkingsutstyr lokker mobiltelefonene til å bytte nettverk, slik at mobilen kan tappes for data.

Dette viste målingene:

Ved Barcode gikk en basestasjon fra Telenor-nettet over til et nett som tilhørte Network Norway. Det skal ikke skje, ikke minst fordi den ene basestasjonen opererte på et annet frekvensbånd i mobilnettet.

Her er noen av dataene mobilen din mottar:

Mobilen din mottar signaler fra et stort antall basestasjoner, som tilbyr dekning på ulike radiokanaler.

Basestasjon: En radiosender som er mellomleddet mellom mobilen og telesentralen. Signalene den sender ut, er med på å avgjøre hvilken basestasjon mobilen kobler seg til. Hvert teleselskap har egne basestasjoner.

Celle-ID: Hver basestasjon har en unik identitet, en celle-ID.

Signalstyrke: Styrken i signalene mobilen mottar fra basestasjonene, måles i desibel-milliwatt (dBm).

Seleksjonsverdi (C1): Verdi som avgjør hvilken basestasjon mobilen kobler seg til når du slår den på.

Reseleksjonsverdi (C2): Verdi som avgjør hvilken basestasjon mobilen kobler seg til i bevegelse.

Områdekode: "Location Area Code" (LAC) er et nummer for hvert område i mobilnettet.

Kanal: Radiokanalen som basestasjonen sender og mottar signaler på.

Naboliste: En liste mobilen mottar med data om de sterkeste basestasjonene i nærheten.

PSTs konklusjon

Alt er normalt.

Reseleksjonsverdiene er tolket feil.

«Både Netcom og Telenor har celle med denne celle-ID i området, og med overlappende dekningsområde, men i hvert sitt nett.»

Fakta fra målingene

Store variasjoner i signalstyrke

På minst to basestasjoner rundt Stortinget ble det registrert flere store svingninger i reseleksjonsverdiene, som mobilen bruker for å koble seg til en basestasjon. Signalstyrken kunne variere med 20 desibel-milliwatt, selv når mobilene ikke var i bevegelse.

To basestasjoner på samme kanal

Ved flere hendelser dukket det opp to basestasjoner på samme radiokanal rundt Stortinget. Dette skal ikke kunne skje innenfor svært kort avstand.

Basestasjoner bytter områdekode på samme kanal

I fire enkelthendelser byttet basestasjoner ved Stortinget lokasjonsnummer (LAC), et nummer som viser hvilket område i telenettet mobilen befinner seg i. Dette skjedde på samme radiokanal innen svært kort avstand, noe som ikke skje i et normalt mobilnett.

Sakkyndigrapporten

Så store signalvariasjoner er ikke normalt. Å kapre kanalen til en annen basestasjon eller endre områdekode er velkjente metoder mobilovervåkingsutstyr benytter for å lokke mobilen til å gi fra seg data.

Høy alvorlighet: Dette er høyst sannsynlig monitorering.

PSTs konklusjon

"PST finner at reseleksjonsverdiene samsvarer med Netcoms egne parametere" (om basestasjon 13869).

Om celle 3013 skriver PST at «både Netcom og Telenor har celle med denne celle-ID i området, og med overlappende dekningsområde, men i hvert sitt nett».

Fakta fra målingene

Store signalvariasjoner

Reseleksjonsverdien varierer kraftig på basestasjon 13869 i Skippergata med 27 meters avstand.

To basestasjoner på samme kanal

Tabellen under viser hvordan en ny basestasjon (celle 3283) en kort periode sendte på en kanal (53) og områdekode (11901) som allerede var i bruk av en annen basestasjon (celle 3218). Det skjedde selv om mobilen beveget seg bare 9 meter.

Ukjent basestasjon og store signalvariasjoner

I Myntgata dukket det opp en ny basestasjon, som ikke eksisterer i telenettet, på en ubrukt kanal. Reseleksjonsverdien økte svært kraftig til 83, den høyeste som er registrert i Oslo. Forsvant etter 7 meter.

Sakkyndigrapporten

Eksemplet fra Myntgata er uten tvil spor etter en falsk basestasjon i aktivitet.

Svingningene i signalstyrke er store i forhold til normalbildet. Når Telenor og Netcom i tillegg bruker samme ID-nummer i nærheten av regjeringskontorene, gjør dette det lettere å skjule bruk av mobilovervåkingsutstyr.

Høy alvorlighet: Dette er høyst sannsynlig monitorering

PSTs konklusjon

«Målingene her er gjort i bevegelse og det er ikke identifisert noen spesielle celler som er mistenkelige. Det er trolig Netcoms reseleksjonverdier som har gitt alarmer. Signalstyrken varieres ettersom måleutstyret er i bevegelse. reseleksjonsverdiene er her trolig tolket feil».

Fakta fra målingene

Store signalvariasjoner

3. desember kl. 13.13 økte signalstyrken fra en basestasjon på Netcoms nett med 11 desibel-milliwatt (dBm) mellom hvert hjørne av Parkveien. Signalstyrken falt deretter med 15 dBm i løpet av tre meter i Wergelandsveien. I et annet tilfelle økte en celle fra Telenor med 27 dBm på 50 meter.

Sakkyndigrapporten

Om en skal finne mobilovervåkingsutstyr, må en også gjøre undersøkelser i bevegelse. Det er ikke normalt at signalstyrken varierer så kraftig innen svært korte avstander.

Når kravene til avvik økes til +/-30 for Netcom og +/-20 for Telenor, gir ikke målingene i Parkveien lenger utslag som utløser alarmer. Så strenge krav fører imidlertid til at flere typer mobilovervåkingsutstyr ikke lar seg påvise. Dette er utstyr som utnytter små variasjoner i signalstyrken.

Kan være monitorering eller svakheter i mobilnettet som gjør at dette kan foregå uten å bli oppdaget.

PSTs konklusjon

«Network Norway celle-ID 61102 omtales som høyst sannsynlig en imsi-catcher. Det vises til at det er unormale re-seleksjonsverdier. PST finner at disse verdiene er i henhold til Network Norway egne parametere. Signalstyrken varierer, men dette forklares ved at måleutstyret trolig var i bevegelse de 5 minuttene målingene varte.»

Fakta fra målingene

Signalvariasjoner

På en basestasjon varierte signalstyrken med 12 i løpet av 20,5 meter.

Flere celler på samme kanal

Ved tre ulike hendelser mellom 3. og 10. desember dukket det opp to basestasjoner på samme kanal innenfor svært kort avstand (15 meter).

Basestasjon bytter områdekode på samme kanal

3. desember dukket to basestasjoner opp på en Netcom-kanal innenfor 21 meter. Den ene cellen oppga et annet lokasjonsnummer.

Sakkyndigrapporten

Funn av flere celler på samme kanal, og bytte av områdekode, er noe som ikke skal skje i et mobilnett. Funnene kan ikke bare forklares med bevegelse, siden det er meget kort avstand mellom målepunktene. Slike signaler samsvarer nøyaktig med måten mobilovervåkingsutstyr opptrer på.

Det kan være monitorering eller svakheter i mobilnettet som gjør at dette kan foregå uten å bli oppdaget.

PSTs konklusjon

«I målingene her er det vist til at reseleksjonsverdien C2, har endret seg markant over tid. Denne endringen av C2 verdien er helt normal, da målingen har blitt foretatt over noe tid og oversteget «penalty time».

Fakta fra målingene

Store variasjoner i signalstyrke og reseleksjonsverdier

Ved ambassadekvartalet steg signalstyrken på en basestasjon i flere tilfeller med opptil 8 og 9 desibel-milliwatt (dBm) i løpet av syv meters bevegelse utendørs med fri sikt. Reseleksjonsverdiene varierte med 30.

Sakkyndigrapporten

Det ikke «helt normalt» at signalstyrken stiger med 9 dbm på noen få meter i løpet av kort tid og at reseleksjonsverdien varierer med 30.

«Penalty time» er en tidsgrense teleselskapene har satt for hvor lenge mobilen må være et sted før den kobles til den sterkeste basestasjonen. Det påvirker ikke signalstyrken og forklarer ikke svingningene.

Det kan være monitorering eller svakheter i mobilnettet som gjør at dette kan foregå uten å bli oppdaget.

PSTs konklusjon

«PST finner at reseleksjonsverdiene samsvarer med Telenors egne parametere. Videre kan variasjoner i signalstyrken forklares med at måleutstyret har vært i bevegelse, at målinger er gjort inntil bygningen hvor cellen er plassert, refleksjoner av signaler fra omkringliggende bygninger, samt signalstøy fra andre kilder i området Barcode.»

Fakta fra målingene

Store signalvariasjoner

Signalstyrken varierte med 9 desibel i Dronning Eufemias gate med 30 meter mellom målepunktene.

To basestasjoner på samme kanal

Ved tre hendelser 11. desember dukket det opp to basestasjoner på samme radiokanal ved Barcode. Det skjedde med 11 og to meters mellomrom.

Bytter nettverk

To basestasjoner fra Telenor hoppet inn på Network Norways nett i et minutt.

Sikkerhetsselskapene / sakkyndige

PST forklarer ikke de viktigste og mest mistenkelige sporene. Når to basestasjoner opererer på samme kanal eller bytter nettverk, så samsvarer det sterkt med hvordan mobilovervåkingssystemer fungerer. Rent teoretisk kan nettverksbyttet være en feilkonfigurasjon, men dette er ikke sannsynlig, ettersom den ene cellen opererer på et helt annet bånd (EGSM).

Høy alvorlighet: Dette er høyst sannsynlig monitorering.

PSTs konklusjon

«PST kan ikke se det er noen unormale verdier fra målingene ved Lysaker. Egne målinger i området viser at det finnes en celle som skiller seg ut med høyere signalstyrke. Dette samsvarer med Netcoms egne parametere».

Fakta fra målingene

Store signalvariasjoner

En basestasjon (Telenor) varierte signalstyrken med 21 dBm i løpet av 32 meter i Strandveien.

Basestasjon bytter områdekode

Ved Radisson Blu byttet en basestasjon områdekode (LAC) innenfor 10 meter. Det samme skjedde ved Skøyen.

To basestasjoner på samme kanal

Ved Skøyen dukket to basestasjoner opp på samme kanal med 7 meters avstand.

Sakkyndigrapporten

De viktigste funnene i dataene her er ikke kommentert av PST. Innenfor så korte avstander skal det ikke skje at basestasjoner bruker samme kanal eller skifter områdekode. Begge delene samsvarer med måten mobilovervåkingsutstyr går frem på for å lokke til seg mobiler.

Lysaker-målingene kan skyldes svakheter i nettet, svakheter som gjør det vanskelig å oppdage monitorering. Fornebu- og Skøyen-funnene viser høyst sannsynlig monitorering.

PSTs konklusjon

PST har ikke ønsket å kommentere funn fra Aftenpostens undersøkelser i Nydalen.

Fakta fra målingene

Store variasjoner i signalstyrke

Rundt PSTs kontorer varierte signalstyrken kraftig for enkelte basestasjoner.

To basestasjoner på samme kanal

Ved to tilfeller 11. desember dukket to basestasjoner opp på samme kanal med svært kort avstand (987 og 12). Det skal ikke skje i et normalt mobilnett.

Basestasjoner bytter områdekode på samme kanal

11. desember dukket en ny celle opp på en Network Norway-kanal. Den ene cellen byttet områdekode. Dette gjentok seg 22. desember på en Netcom-kanal. Deretter ble kontraetterretningsutstyret nektet tjeneste.

Sakkyndigrapporten

Dette er med høy sannsynlighet spor etter mobilovervåkingsutstyr. Det ligner på sikkerhetssystemer som brukes til å kartlegge personbevegelser i et område.

Høy alvorlighet: Dette er høyst sannsynlig monitorering.